Milorad Dodik

Milorad Dodik (serbisk-kyrillisk: Милорад Додик), (født 12. mars 1959) er en bosnisk-serbisk politiker og serbisk representant og formann for presidentskapet i Bosnia-Hercegovina.

Milorad Dodik
Født		12. mars 1959[1] (65 år) Laktaši (Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia, Socialist Republic of Bosnia and Herzegovina)
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		Chairman of the Presidency of Bosnia and Herzegovina (2020–2021) Chairman of the Presidency of Bosnia and Herzegovina (2018–2019) President of Republika Srpska (2010–2018) Prime Minister of Republika Srpska (2006–2010) Prime Minister of Republika Srpska (1998–2001) Serb member of the Presidency of Bosnia and Herzegovina (2018–2022) President of Republika Srpska (2022–)
Utdannet ved		Faculty of Political Sciences, University of Belgrade (1978–1983) Universitetet i Beograd
Parti		Alliansen av uavhengige sosialdemokrater Jugoslavias kommunistforbund (1990)
Nasjonalitet		Bosnia-Hercegovina Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia
Utmerkelser		7 oppføringer Vennskapsordenen (2011) (deles ut av: Dmitrij Medvedev, Banja Luka)[2] Sankt Savas orden (2009) (Cathedral of Christ the Saviour)[3] Orden Nemanjića Orden Svetog tsara Konstantina Republikken Serbias orden Order of the Republika Srpska Aleksander Nevskij-ordenen
Signatur
Milorad Dodik på Commons

Han har vært president i det sosialdemokratiske partiet Alliansen av uavhengige sosialdemokrater (SNSD) siden det ble stiftet i 1996 og han har innehatt flere posisjoner i Republika Srpska (Den serbiske republikken) og på serbisk side i Bosnia-Hercegovina. Dodik var statsminister i Republika Srpska fra 1998 til 2001 og fra 2006 til 2010, og president i republikken fra 2010 til 2018.

Dodik og partiet SNSD ble i 1990- og 2000-årene betraktet som et moderat og reformvennlig alternativ til Serbias demokratiske parti (Srpska Demokratska Stranka, SDS)^[4] Siden da har han frontet en mer nasjonalistisk og separatistisk linje for Serbia og hevdet serbernes rett til selvbestemmelse.^{[5][6][7][8][9][10][11][12]} I tillegg til nasjonalistiske standpunkter har han tatt til orde for et mer autoritært regime^[13][14], han har motarbeidet føderale bosniske institusjoner^[15] og ønsket nærmere forbindelser til Serbia^[16] og Russland.^[17]

Referanser

1. Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000022462, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
2. www.rtrs.tv^{[Hentet fra Wikidata]}
3. www.spc.rs^{[Hentet fra Wikidata]}
4. Vera Stojarová (2013). Party Politics in the Western Balkans. Routledge. ISBN 978-1-135-23585-7.
5. Florian Bieber (juli 2018). «Patterns of competitive authoritarianism in the Western Balkans». East European Politics. 38 (3): 337–354.
6. Hariz Halilovich, Peter Phipps (2015). «'Atentat'! Contested histories at the one hundredth anniversary of the Sarajevo assassination». Communication, Politics & Culture. 48 (3): 40.
7. «Milorad Dodik Wants to Carve Up Bosnia. Peacefully, if Possible». The New York Times. 16. februar 2018.
8. «Correction: Bosnia-Journalist Beaten story». Associated Press. 28. september 2018.
9. «As Elections Near, Bosnia's Fractured Media May Do More Harm Than Good». Freedom House. 4. september 2018.
10. «Bosnia protests: Davor Dragicevic defiant after arrest». BBC. 26. desember 2018.
11. «Dodikova neograničena vladavina bez opozicije?» (på serbisk). Radio Free Europe. 12. november 2018.
12. «Milorad Dodik: Serb nationalist wins Bosnia presidency seat». BBC. 8. oktober 2018.
13. «Bosnia: a cry for justice – the rebellion against Dodik’s autocratic regime». Marxist.com. 23.03.2019.
14. «In Bosnia, a Father’s Grief Swells Into an Antigovernment Movement». The New York Times. 08.01.2019.
15. «Dodik Threatens Drastic Action Over Bosnian Govt Delays». BalkanInsight. 14.08.2019.
16. AlJazeera Balkans (25.08.2019)
17. «Presidency Chairman praises Russia's stance toward Bosnia». N1 Sarajevo. 08.06.2019. Arkivert fra originalen 22. september 2019. Besøkt 2. desember 2020.