Metrostandard

Metrostandard er en kvalitetsstandard for T-banestrekninger og -stasjoner i Oslo. Standarden ble innført av Oslo Sporveier, nå Ruter/Sporveien T-banen, for å klassifisere selskapets T-banelinjer. Det mest tydelige tegnet på metrostandard er (den gule) strømskinnen som går parallelt med togskinnene 15 cm over bakken.^{[1][død lenke]} Alle strekninger tilfredsstiller mer eller mindre kravene til metrostandard i dag, med unntak av Holmenkollbanen. I tillegg krever mange gamle stasjoner i systemet oppgradering før de fullt og helt oppfyller metrostandardkravene. Lambertseterbanen var stengt sommeren 2010 nettopp for en slik oppgradering,^[2] og samme bane var også stengt sommeren 2011 for samme formål.^[3] Lambertseterbanen ble også stengt for oppgradering i 2013.^{[4][trenger oppdatering]}

Åsjordet stasjon på Kolsåsbanen er en av stasjonene oppgradert til metrostandard.

Gaustad stasjon på Holmenkollbanen manglet i 2007 de fleste kjennetegnene på metrostandard. Linjen er senere oppgradert til strømskinnedrift, men mange stasjoner ligger fremdeles i kurve og er for korte for 6-vognstog.

Krav

Metrostandard innebærer blant annet:

• Høyere framføringshastighet, kapasitet og punktlighet
• Plattformer lange nok til 6-vognstog (MX3000, tilsvarer 108 meter)
• Planskilte krysninger (ingen planoverganger)
• Barrierefri tilgjengelighet, jfr. universell utforming
• Strømskinne i stedet for luftledning
• Moderne spor, signal- og sikringsanlegg
• Opprusting av stasjoner inkl. informasjonssystem
• Et mer «tidsriktig» design^[5]

Gjeldende standard

Etter oppgraderingen av Holmenkollbanen og Kolsåsbanen rundt 2010, er det ikke lenger noen linjer med luftledning. Holmenkollbanen bærer imidlertid fremdeles preg av å være en over hundre år gammel bergbane,^[6] og mangler blant annet universell utforming, planskilte krysninger og plattformer lange nok til 6-vognstog.

Utenlands

• Københavns metro har kun plattformer lange nok til 3-vognstog, og blir iblant kalt "lett metro"/"light metro". Det finnes 24 andre "lett metro"-system i Europa.^{[trenger referanse]}
• Frankfurts undergrunnsbane og Rotterdams metro har luftledning og noen veikryss i plan.
• Københavns S-tog oppfyller i hovedsak metrostandard. Den har egne spor, signalanlegg av metrotype, ingen planoverganger. Men den regnes vanligvis som jernbane, fordi sporen går ofte parallelt med jernbane og er historisk ombygget fra jernbane, og den har luftledning. Berlins og Hamburgs S-bane regnes ofte også som jernbane av samme grunn som København.
• Amsterdams metro, Lausannes metro og Madrids metro har noen linjer som er bybane, og ikke har metrostandard.

Referanser

1. «Strømforsyningsanlegg: T-banens bensintank». Samferdselsetaten, Oslo kommune.
2. Kristin Trosvik (16. juni 2010). «Åtte uker med buss». Nordstrands Blad. Besøkt 13. juli 2010.
3. «Buss for bane på mellom Helsfyr og Bergkrystallen». Trafikanten. Arkivert fra originalen 3. juni 2011. Besøkt 3. juni 2011.
4. «Ingen stenging av Lambertseterbanen i sommer». Oslo T-banedrift. 2. april 2012. Besøkt 4. juli 2012.^{[død lenke]}
5. «T-banen på vei mot metrostandard!». Oslo T-banedrift. Arkivert fra originalen 8. oktober 2006. Besøkt 13. juli 2010.
6. «Holmenkollbanen bringer deg til Marka og tvers igjennom byen!». Ruter. Arkivert fra originalen 4. desember 2010. Besøkt 14. februar 2011.

Autoritetsdata