From Wikipedia, the free encyclopedia
Mayakalendere er et system av bestemte kalendere og almanakker som ble benyttet av mayasivilisasjonen i de mesoamerikanske precolumbianske kulturer, og av mayasamfunn i Mexico, Guatemala, Belize, El Salvador og vestlige Honduras. Kalenderen identifiserer en dato ved å telle antall dager fra 11. august 3114 f.Kr. i den gregoriansk kalender eller 6. september 3113 f.Kr. i den julianske kalender. Kalenderen er basert på gamle skrifter. De fleste opplysninger om kalenderen er funnet i skrifter som er forfattet av Chilam Balam. Chilam er en prest som gir profetiene. Det finnes ni bøker.
 | Språkvask: Teksten i denne artikkelen kan ha behov for språkvask for å oppnå en høyere standard. Om du leser gjennom og korrigerer der nødvendig, kan du gjerne deretter fjerne denne malen. |
.jpg)
Haab er en solenergikalender som består av 18 måneder. Med 20 dager i hver måned og en periode på 5 dager ved utgangen av året, kjent som Wayeb (eller Uayeb), er den en 365-dagers kalender. Haab ble først brukt rundt 550 f.Kr. med utgangspunkt i vintersolverv. Haab-månedenes navn er kjent i dag fra tilsvarende navn i kolonitiden fra Yukatek Maya, som transkripsjon fra kilder på 1500-tallet hos Diego de Landa Calderón. Mye av mayakalenderen er beskrevet i gamle, bevarte manuskripter, kalt kodekser som er skrifter etter mayaene, bevart på forskjellige museer i verden. Historikere sier det er de tidligste kjente bøker skrevet i Amerika.[trenger referanse]
Haab-måneder. Pop, Wo, Sip, Sotz’, Tzek, Xul, Yaxk’in, Mol, Ch’en, Yax, Sak, Keh, Mak, K’ank’in, Muwan, Pax, K’ayab og Kumk’u. Uayeb, som var fem uheldige dager. Wayeb-navnet ble brukt før år 1600 om de fem dagene som er navnløse.
Tzolk'in er en 260-dagers kalender. Ordet betyr å telle dager, Tzolk'in kalenderen kombinerer en syklus på tyve «hete» dager med en ny syklus på tretten tall; 260 unike dager. Det vil si 20 × 13 = 260. Den ble brukt til å bestemme tidspunktet for religiøse og seremonielle begivenheter og for spådom. Hver påfølgende dag er nummerert fra 1 til 13 og deretter starter på nytt på 1. Separat fra dette er hver dag gitt et navn i rekkefølge med tilhørende Maya-hieroglyfer. Denne 260 dagers kalenderen var kjent som Tzolk'in blant Maya-folket, og tonalpohualli blant Aztek-folket. Den nøyaktige opprinnelsen til Tzolk'in er ikke kjent.
Tzolk'in-dager. 1. Imix, 2. Ik`, 3. Ak’bal, 4. K’an, 5. Chikchan, 6. Kimi, 7. Manik’, 8. Lamat, 9. Muluk, 10. Ok, 11.Chuwen, 12. Eb, 13. Ben, 14. Ix, 15. Men, 16. Kib, 17. Kaban, 18. Etz’nab, 19. Kawak, 20. Ajaw.
Yucatecmaya Tzolk'in etter år 1600. Imix, Ik, Akbal, Kan, Chicchan, Cimi, Manik, Lamat, Muluc, OC, Chuen, Eb, Ben, Ix, Menn, Cib, Caban, Etznab, Cauac, Ahau.
Tzolk`in-hieroglyfer i dager og i rekkefølge. Mayaskrift
Hverken Tzolk'in eller Haab-kalendersystemet nummererte årene. Ettersom de to kalendere var basert på 260 dager og 365 dager. Hele syklusen ville gjenta seg akkurat hvert 52. Haab-år. (Muligens mayaenes fastslåtte levetid). Slutten av kalendrenes runde var en periode med uro og dårlig hell blant mayaene. De ventet med stor forventning på syklusens slutt, og om guder ville gi dem en ny syklus av 52 gode eller onde år.
Langtidskalenderens syklus gikk over i en ny periode (b'ak'tun) den 21. desember 2012. Susan Milbrath, kurator for latinamerikansk kunst og arkeologi ved Museum of Natural History i Florida uttalte at: «Vi, det arkeologiske fellesskapet, har ingen kunnskap om at verden vil gå under i 2012».[trenger referanse] Felipe Gomez, leder av mayaalliansen Oxlaijuj Ajpop, anklager Guatemalas regjering og turistnæringen for å omgjøre tradisjonene til profitt, gjennom spredning av en falsk dommedagsmyte.[1]
I Palenque er følgende langtidsdato funnet: 9.8.9.13.0 8. Ahau 13 Pop. 24. mars 603 i den gregorianske kalenderen, med en avstandsdato for 10.11.10.5.8. Den resulterende dato er gitt som 1.0.0.0.0.8 5 Lamat 1 Mol, eller 21. oktober 4772. Nesten 3000 år inn i fremtiden.
| Antall dager | Langtidsperiode | Langtidsnavn | Omtrentlig antall år |
|---|---|---|---|
| 1 | K'in | ||
| 20 | 20 K'in | Winal | |
| 360 | 18 Winal | Tun | 1 |
| 7200 | 20 Tun | K'atun | 19,7 |
| 144.000 | 20 K'atun | B'ak'tun | 394,3 |
| 2.880.000 | 20 B'ak'tun | Piktun | 7.885 |
| 57.600.000 | 20 Piktun | Kalabtun | 157.808 |
| 1.152.000.000 | 20 Kalabtun | K'inchiltun | 3.156.164 |
| 23.040.000.000 | 20 K'inchiltun | Alautun | 63.123.288 |
De eldste langtidsdatoene er funnet på steler i Chiapas. Tabellen viser de åtte eldste langtidsdatoene arkeologer har funnet.
| Arkeologifunn | Stelenavn | Gregoriansk dato basert på 11. august | Langtidsdato | Sted |
|---|---|---|---|---|
| Chiapa de Corzo | Stele 2 | 10. desember 36 f.Kr | 7.16.3.2.13 | Chiapas, Mexico |
| Tres Zapotes | Stele C | 3. september 32 f.Kr | 7.16.6.16.18 | Veracruz, Mexico |
| El Baúl | Stele 1 | 6. mars 37 e.Kr | 7.19.15.7.12 | Guatemala |
| Abaj Takalik | Stele 5 | 20. mai 103 e.Kr | 8.3.2.10.15 | |
| 6. juni 126 | 8.4.5.17.11 | |||
| Estela 1 de La Mojarra | Stele 1 | 14. juli 156 | 8.5.16.9.7 | Veracruz, Mexico |
| 22. mai 143 | 8.5.3.3.5 | |||
| Nær La Mojarra | Tuxtlastatuett | 15. mars 162 | 8.6.2.4.17 |
Den lengste langtidsdato som er funnet på en Coba-stele er: 13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.13.0.0.0.0
| Periode | Tidsrom | Viktige kulturer og byer |
|---|---|---|
| Paleoindianere | 10.000-3500 f.Kr | Honduras, Guatemala, Belize, Iztapan |
| Forhistorie | 3500-1800 f.Kr | Kulturoppgjør, Tehuacán |
| Preklassisk (formativ) | 2000-250 f.Kr | Ukjent kultur i La Blanca og Ujuxte, Monte Alto |
| Tidlig preklassisk | 2000-1000 f.Kr. | Olmekerområder: San Lorenzo, Tenochtitlan; Sentrale Mexico: Chalcatzingo, Oaxaca:San José Mogote. Mayaområder: Nakbe, Cerros |
| Preklassisk | 1000-400 f.Kr. | Olmekerområder: La Venta, Tres Zapotes; Mayaområder: El Mirador, Izapa, Lamanai, Xunantunich, Naj Tunich, Takalik Abaj, Kaminaljuyú, Uaxactun, Oaxaca: Monte Alban, Dainzú. Honduras: Copán |
| Sent preklassisk | 400 f.Kr - 200 e.Kr. | Mayaområder: Uaxactun, Tikal, Edzná, Cival, San Bartolo, Alteret de Sacrificios, Piedras Negras, Ceibal, Rio Azul, Sentral Mexico, Teotihuacan; Gulfkysten: Epi Olmek kulturen. |
| Tidlig klassisk | 200-600 | Mayaområder: Calakmul, Caracol, Chunchucmil, Copan, Naranjo, Palenque, Quiriguá, Tikal, Uaxactun, Yaxha; Teotihuacanepoke; zapotekepoke; Bajío |
| Sent klassisk | 600-900 | Mayaområder: Uxmal, Toniná, Cobá, Waka, Pusilhá, Xultún, Dos Pilas, Cancuen, Aguateca; Sentrale Mexico: Xochicalco, Cacaxtla; Gulfkysten: El Tajín, Chactún og klassisk Veracruzkultur |
| Terminal klassisk | 800-900/1000 | Mayaområder: Uxmal, Labna, Sayil, Kabah, Chichen Itza. El Salvador: Tazumal |
| Postklassisk | 900-1519 | Aztek, Tarascans, Mixtek, Totonac, Pipil, Itzá, Ko'woj, K'iche', Kaqchikel, Poqomam, Mam |
| Tidlig postklassisk | 900-1200 | Cholula, Tula, Mitla, El Tajín, Tulum, Topoxte, Kaminaljuyú, Joya de Cerén |
| Sent postklassisk | 1200-1519 | Tenochtitlan, Cempoala, Tzintzuntzan, Mayapan, Ti'ho, Gumarcaj, Iximche, Mixco Viejo |
| Spansk erobring | Inntil 1697 | Sentrale Peten: Tayasal, Zacpeten |
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
