norsk forfatter From Wikipedia, the free encyclopedia
Mathilde Schjøtt (1844–1926) var en norsk forfatter, litteraturkritiker og kvinnesaksforkjemper. Hun fullførte datidens høyeste utdanning som var åpen for kvinner i Norge, lærereksamen («guvernanteeksamen») ved Nissens Pikeskole, og arbeidet selv som fransklærer ved skolen. I 1871 debuterte hun litterært med Venindernes samtale om Kvindens Underkuelse, og hun markerte seg som en toneangivende liberal intellektuell. Hun var medstifter og medlem av det første styret i Norsk Kvinnesaksforening.
| Mathilde Schjøtt | |||
|---|---|---|---|
 Maleri av Fredrikke Schjøtt Foto: Rune Aakvik / Oslo Museum | |||
| Født | Mathilde Dunker 19. feb. 1844[1]  Christiania | ||
| Død | 13. jan. 1926[2] (81 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, litteraturkritiker, biograf | ||
| Ektefelle | Peter Olrog Schjøtt (1867–ukjent)[3] | ||
| Far | Bernhard Dunker | ||
| Barn | Sofie Schjøtt Mathilde Schjøtt | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening | ||
Hun var datter av Bernhard Dunker og gift med Peter Olrog Schjøtt.
En av hennes døtre var Mathilde Schjøtt (1876-1959), som etter embetseksamen i realfag ble Norges første kvinnelige embedsmann.[4]
Hun gikk først på tanten Vilhelmine Ullmanns pikeskole og deretter på den berømte Nissens Pikeskole, og hadde flere opphold i København, samt fransk- og engelskstudier i Brussel i et års tid. Da hun kom hjem var hun fransklærer ved guvernanteklassen ved Nissens Pikeskole, der hun også selv tok avsluttende lærereksamen.
Hun debuterte med Venindernes samtale om Kvindens Underkuelse, som hun utgav anonymt i 1871. Som pseudonym brukte hun «Quivis».
Hun var aktiv i kvinnesaksarbeidet og medstifter av Norsk Kvinnesaksforening, der hun var medlem av det første styret.[5] Hun betraktet seg selv som liberal, ikke radikal.[6]
I 1902 deltok hun i det nordiske kvinnesaksmøtet som ble arrangert i Kristiania fra 3. til 7. juli, som en av to delegater fra Kristianias «Læseforening for kvinder». Hun holdt også foredrag om Alexander Kielland på dette møtet.[7]
Det er grunn til å tro at hun påvirket sine døtre med sitt syn på kvinners rett til å ta del i samfunnslivet på lik linje med menn. Clara Holst skrev i 1907 om datteren Mathilde Schjøtt at «Mathilde Schjøtt er ikke af dem, som virker for kvindesagen i tale og skrift. Men ved sin rolige planmæssighed og sin faste tillid til fremtiden har hun udrettet mere for den end mange andre ved sine foredrag.»[8]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
