From Wikipedia, the free encyclopedia
Martin Chemnitz (født 9. november 1522 i Treuenbrietzen i Mark Brandenburg, død 8. april 1586 i Braunschweig) var en tysk luthersk prest, teolog, reformator og kirkemann. I den lutherske tradisjon er han kjent som Alter Martinus , “Den andre Martin”: Si Martinus non fuisset, Martinus vix stetisset (”Hvis Martin (Chemnitz) ikke hadde kommet til, Martin (Luther) ville knapt ha overlevd.”) er et vanlig utsagn om ham.
| Martin Chemnitz | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 9. nov. 1522[1][2] Treuenbrietzen[3] | ||
| Død | 8. apr. 1586[4][5][2][6] (63 år) Braunschweig[7] | ||
| Beskjeftigelse | Teolog, universitetslærer, astrolog, skribent, bibliotekar | ||
| Utdannet ved | Albertus-Universität Königsberg Europa-Universität Viadrina | ||
| Barn | Martin Chemnitz Martin Chemnitz | ||
| Nasjonalitet | Tyskland[8] | ||
| Gravlagt | Braunschweig | ||
Etter å ha studert i Magdeburg og Frankfurt an der Oder kom han 1545 til Wittenberg, og hengav seg hovedsakelig til matematiske studier og ledes derfra inn på astrologiske spekulasjoner, og fikk gjennom det et vidtrekkende rykte og innflytelsesrike velgjørere.
I 1550 ble han ansatt av hertug Albrecht av Preussen som bibliotekar for hoffet i Königsberg. Som gjengjeld for å ta seg av biblioteket og virke som privatlærer, fikk han tilgang til et av Europas fineste bibliotek. Det var i denne perioden at hans interesse skiftet fra astrologi, som han hadde studert i Magdeburg, til teologi. For første gang hengav Chemnitz seg fullstendig til teologiske studier. Han begynte sine studier med å arbeide seg grundig gjennom Bibelen på originalspråkene, og finne svar på spørsmål som hadde vært vanskelig for ham. Når han følte seg tilstrekkelig klar til å fortsette vente han oppmerksomheten mot oldkirkens teologer. Han leste dem sakte og omhyggelig. Så vente han seg mot tidens aktuelle teologiske virksomhet, og igjen leste ham sakte og omhyggelig mens han gjorde notater. Dette selvstudium var etter Melanchthons forslag.
Han gjennomførte det teologiske selvstudiumet med slik iver og grundighet at han ble en av sin tids fremste teologer.
.jpg)
I januar 1554 ble han medlem av fakultetet ved Universitetet i Wittenberg. Han foreleste over Melanchthons Loci Communes, og ut fra forelesningene samlet han sin egen Loci Theologici, en systematisk teologi. Han ble ordinert til prest 25. november 1554 av Johannes Bugenhagen.
Han ble så ansatt i Brauschweig som assistent for superintendent Joachim Mörlin og ble 1567 dennes etterfølger – et resultat av deres samarbeid er corpus doctrinæ pretenicum, som innen den prøyssiske landskirken vant symbolsk anseelse. Han ble i Brauschweig, tross flere lokkende tilbud fra andre steder, helt til sin død, men hans virksomhet streker seg langt utenfor denne krets. Så ledet han 1568 og følgende år reformasjonens gjennomførelse i Brauschweig-Wolfenbüttel og var den fremste pådriveren for opprettelsen av Universitetet i Helmstädt (1576).
Chemnitz giftet seg i 1555 med Anna, datter av juristen Hermann Jäger. Sammen fikk de 3 sønner og 7 døtre: Martin Chemnitz I († ung), Martin Chemnitz den yngre, Paul Chemnitz, Anna Chemnitz I († ung), Magaretha Chemnitz († ung), Hedwig Chemnitz († ung), Magdalena Chemnitz, Anna Chemnitz II, Eva Chemnitz og Julia Chemnitz. Den yngre Martin Chemnitz (1561-1626) ble kansler i Stettin (og hans barn ble adlet i Sverige: se stamtavle her ). Han ble gift i 1595 med Margarethe Camerarius (Cameraria) (1576-1650), som flyttet til Sverige i 1639, datter av Heinrich Camerarius (Kammer) (1547 Braunschweig-1601), «Dr. jur., Professor» i Rostock [9], og Margarethe Dobbin, som han hadde blitt gift med i 1575.
Men fremfor alt er hans navn forbundet med ”enighetsverket”, som resulterte i Konkordieformelen (1577) og Konkordiebokens anerkjennelse som bekjennelsesskrift (1580) i de fleste tyske landskirker. I ti år hengav han seg, ved Jakob Andreæs side, under mange konflikter og misforståelser, det meste av sine krefter til dette arbeid, til hvilket den mellomstilling han inntok mellom Melanchthons skole og de strenge lutheranerne gjorde ham særskilt egnet. Likevel fremtrer de melanchthonske tradisjonene sterkere i Chemnitz forarbeid enn i den sluttlige redaksjonen.
I hans rike teologiske produksjon er, i likhet med de fleste av den tids teologer, de polemiske arbeidene de viktigste. Mot kryptokalvinismen er hans skrift Repetitio sanæ doctrinæ de vera præsentia corporis et sanguinis Domini in cæna (1561) rettet. Derfra ledes han helt naturlig over til de kristologiske spørsmål, der han, mot Johann Brez og württembergerne, representerte et moderat standpunkt i De duabus naturis in Christo (1570).
Fremfor alt var han foregangsmann i polemikken mot romersk-katolicismen. Mot jesuittenes angrep på protestantismen rettet han et motangrep i Theologiæ jesuitarum præcipua capita (1562). Og den strid, som blusset opp om dette lille skrift, gav anledning til hans største arbeid: Examen concilii tridentini (fire deler, 1565-73), "Undersøkelse av Konsilet i Trient", på hvilket han arbeidet i åtte år og som er den tids fremste polemiske verk. Ingen katolske teologer eller andre har i ettertid gitt et tilsvar til Chemnitz verk, og han ble respektert av jesuittene for sitt forsvar for lutherdommen.
I positiv form fremla Chemnitz sine dogmatiske oppfatninger i sin Loci Theologici (utgitt etter hans død, 1591), fremvokst av forelesninger over Melanchthons 1543-utgave av Loci Communes, men av selvstendig betydning.
Chemnitz er en av de viktigste mellomleddene mellom reformasjonens opprinnelige retning og den senere lutherske ortodoksi, representert ved bl.a. Johann Gerhard, og forener deler av begge disse retningene.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
