From Wikipedia, the free encyclopedia
Marathariket eller Marathaforbundet (marathi: मराठा साम्राज्य; Marāṭhā Sāmrājya, også transskripert Mahratta) var en hindustat i det som i dag er Republikken India mellom 1674 og 1818. I sin storhetstid styrte dette riket store deler av Sør-Asia.
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Marathariket | |||
---|---|---|---|
Marāthā Sāmrājya मराठा साम्राज्य | |||
Grunnlagt | 1674 | ||
Opphørt | 1818 | ||
Hovedstad | Raigad, deretter Pune | ||
Areal | ~1,000,000 km² | ||
Befolkning | ~150.000.000 (Ca. 1700) | ||
Styreform | Monarki | ||
Statsoverhode | Chattrapathi/peshwa | ||
Offisielle språk | Marathi og mange andre | ||
Statskirke | Hinduistiske retninger og mange andre. | ||
Eksisterte | 21. april 1674–21. september 1820 | ||
Valuta | Hon, rupi, paisa og mohor | ||
«Maratha» er betegnelsen på en hinduistisk kaste og kan også referere til den marathitalende befolkningen. Marathariket oppsto i det syttende århundre da hinduen Shivaji gjorde opprør mot mogulkeiseren Aurangzeb. Chhatrapati Shivaji gjorde Raigad til sin hovedstad i 1674 etter å ha blitt kronet til kongen.
Riket kom til å bli dominert av fem familier: Peshwa fra Pune, rikets arvelige førsteminister, Bhonsle, Shivajis familie, Scindia fra Gwalior i det nåværende Madhya Pradesh, Holkar fra Indore i det nåværende Madhya Pradesh og Gaekwad fra Baroda i det nåværende Gujarat og Maharashtra.
Imperiet hadde en stor ekspansjon i India etter Aurangzebs død i 1707, men tapte senere Punjab til det afghanske Durrani-dynastiet under Ahmed Shah Durrani i det tredje slaget ved Panipat. Senere ble riket delt opp i mindre marathastater (derav Marathaforbundet), som deretter tapte mot britene i de tre anglo-maratha-krigene hvor britene annekterte stadig mer av marathaenes områder. Tre av marathastatene overlevde som britiske vasallstater fram til de ble innlemmet i det selvstendige India i 1947–1948.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.