Manuellterapi er en masterutdanning på universitetsnivå[1] som gir kandidatene kompetanse om undersøkelse og behandling av muskel- og skjelettlidelser. Faget utøves av manuellterapeuter, en autorisert helsepersonellgruppe.[2]
 | Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: Disposisjonen virker rotete, med tilløp til gjentagelse av stoff. Framstillingen har i tillegg et visst preg av å være en forbrukerorientering skrevet på vegne av profesjonen |
Per februar 2024 fantes det nesten 700 autoriserte manuellterapeuter.[3] Det finnes manuellterapeuter i alle landets fylker.[4] De arbeider
- i kommunehelsetjenesten
- på sykehus
- på rygg- og smerteklinikker
- i forskning og fagutvikling
- i støtteapparatet til idrettslandslag og -klubber
De fleste manuellterapeuter arbeider med kommunale driftsavtaler i primærhelsetjenesten.
Manuellterapiutdanningen i Norge to års masterstudium på heltid ved Universitetet i Bergen.
Det tar til sammen sju år å bli manuellterapeut. Opptakskrav til utdanningen (2006):
- 4 år utdanning i fysioterapi (3 år på høgskole+1 år turnustjeneste).
- 1 års praksis
- Forskningsmetode (tilsvarende 9 studiepoeng).
Yrket har vært praktisert i Norge siden ca. 1950. Rikstrygdeverket innførte på slutten av 50-tallet en egen refusjonstakst for manuellterapi.
I 2001-2003 inngikk manuellterapeuter i et forsøk med direkte pasientadgang og utvidete fullmakter (sykmelding, henvisning til spesialist og fysioterapi, rekvirering av bildediagnostikk). Forsøket ble evaluert av Sintef.[5]
I 2006 fikk manuellterapeuter lignende fullmakter[klargjør] som legene på muskel- og skjelettområdet.[6]
I 2022 vedtok Stortinget å autorisere manuellterapeuter som egen helsepersonellgruppe i Helsepersonelloven.[7]
Manuellterapeuten behandler smerter i muskler og ledd i hele kroppen, for eksempel:
- hodepine, svimmelhet, øresus. Kjeveplager
- kink, nakkesmerter og skulderplager
- armplager: tennisalbue, golferalbue. Slitasjegikt i håndledd og fingerledd. Seneskjedebetennelser.Carpaltunnelsyndrom
- ryggsmerter: LBP, lumbago, isjias, hekseskudd
- bekkenplager: bekkenløsning og bekkenleddsyndrom
- hofteplager: slimposebetennelse, slitasjegikt
- kneplage: leddbåndskader, slimposebetennelse, kneskjellsplager, slitasjegikt
- ankelplager: leddbåndskader, slitasjeskader
- fotplager: Akillssenebetennelse, hælspore, fotdeformiteter.
Manuellterapeuten gjennomfører en fysisk undersøkelse for å kunne stille en diagnose om årsaken til smertene. Manuellterapeuter kan differensialdiagnostisere, det vil si skille mellom sykdommer i muskel- og skjelett og andre sykdommer med samme symptomer (for eksempel kreft).
Manuellterapeuten kan gi smertelindrende behandling og behandling som normaliserer muskel- og skjelettfunksjonene. Til dette brukes ulike behandlingsteknikker: Å løsne ledd som har låst seg (manipulasjon og mobilisering), strekkbehandling (traksjon), massasje, tøyninger, avspenning, rygg- og nakkeskole osv. I tillegg til de manuelle behandlingsmetodene kan manuellterapeuter gi målrettet behandling som tar sikte på å trene opp pasientenes reduserte funksjonsevne. Manuellterapeuten gir råd om hvordan pasienten skal forholde seg til plagene og gir instruksjon om hva vedkommende kan gjøre selv. Manuellterapeuter følger nasjonale og internasjonale retningslinjer i undersøkelse og behandling.
Pasienter trenger ikke henvisning for å få trygderefusjon hos manuellterapeut. Manuellterapeuten kan rekvirere bildediagnostikk (røntgen/MR/CT) og henvise til spesialisthelsetjeneste/legespesialist og fysioterapeut. Manuellterapeut kan også sykmelde.[8]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
