Mandelpotet

Mandelpotet er en potetsort som har vært kjent siden 1800-tallet. Mandelpotet som dyrket minst 400 moh kalles fjellmandel og har gjerne en mindre omfangsrik i størrelse. Mandelpotet har fått navnet på grunn av sin karakteristiske form. Knollene er ofte små, avlange og litt flattrykte.

Mandelpotet
Nomenklatur
Solanum tuberosum L. 'Mandelpotet'
Populærnavn
mandelpotet, fjellmandel, «Fjellmandel fra Oppdal»
Klassifikasjon
Rike		Planter
Divisjon		Dekkfrøete planter
Klasse		Tofrøbladete planter
Orden		Søtvierordenen
Familie		Søtvierfamilien
Slekt		Søtvierslekta
Art		Potet
Økologi
Habitat:		terrestrisk
Utbredelse:		Europa

Merket «Fjellmandel fra Oppdal» har beskyttet produktbetegnelse.^[1] Den er av typen fjellmandel og må være produsert i Oppdal kommune i Trøndelag. Mandelpotet regnes til «gourmetpotetene», sammen med ringerikspotet og gulløye.^[2] Dette er poteter med kraftig smak, ofte brukt til karakteristiske og tradisjonelle norske matretter. «Ringerikspotet fra Ringerike» og «Gulløye fra Nord-Norge» har tilsvarende beskyttet produktbetegnelse som «Fjellmandel fra Oppdal».^[3][4]

Mandelpoteten er avlang, ofte med en tynnere ende og en svak bøy midt på den tykkeste delen. Skallet varierer mellom lysebrunt og gult. Potetens kjøttfarge er gul og har høyt tørrstoffinnhold. Avlingene er ofte små. Ved brå temperaturendringer etter opptaking, kan sortens kjøtt bli blåfarget, fordi stivelse brytes ned til fargestoff. Poteten er først og fremst populær på grunn av den gode smaken. Den har god kokekvalitet og er lettkokt. Små poteter kan kokes på ned mot 10 minutter, men de må ikke fosskoke.

Sorten er utsatt for sykdommer (svært svak mot tørråte og potetvirus) og trives derfor best i Nord-Norge og i fjellbygdene, blant annet i Sør-Trøndelag og Gudbrandsdalen, der sorten er mindre utsatt for sykdom og smitte. Mandelpotet dyrkes blant annet på Oppdal, i Skjåk og i Beiarn. Skjåk er særlig gunstig dyrkingssted på grunn av det tørre klimaet og noe skrinn matjord.^[5][6][7]