Makroøkonomi er læren som omhandler nasjonale og internasjonale økonomiske sammenhenger. Mens mikroøkonomi går inn på de enkelte aktørenes, for eksempel husholdninger og bedrifters, beslutninger i det økonomiske systemet, handler makroøkonomi om summen av disse enkeltaktørenes valg.
More information Artikkelen inngår i serien om Samfunnsøkonomi ...
Close
Temaer og fenomener som tilhører makroøkonomien er økonomisk vekst, fordeling, arbeidsledighet, forsikring, risikodeling og internasjonal handel. Makroøkonomisk politikk er en samlebetegnelse på politikkområder som griper sterkt inn på de makroøkonomiske sammenhenger.
I Norge har makroøkonomi vært et svært aktivt fagområde med stor oppmerksomhet innenfor politikken. Den faglige aktiviteten er blant annet grunnlag for de årlige nasjonalbudsjettene.
Tre norske økonomer, Trygve Haavelmo, Finn E. Kydland og Ragnar Frisch, har blitt tildelt Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel. Sistnevnte etablerte selve begrepet «makroøkonomi» i sin tid.
Det skilles vanligvis mellom to retninger i økonomi: Keynesiansk økonomi, som fokuserer på etterspørsel; og tilbudsside (eller nyklassisk) økonomi, som fokuserer på tilbud. Ingen av retningene står i motsetning til den andre, men de fleste skoler legger vekt på den ene eller den andre som et teoretisk grunnlag.
- Keynesiansk økonomi fokuserer på aggregert etterspørsel for å forklare nivå for arbeidsledighet og næringssyklusen. Det vil si at fluktuasjoner i næringssyklusen bør jevnes ut ved hjelp av finanspolitikk (regjeringen bruker mer eller mindre avhengig av situasjonen) og pengepolitikk. Tidlig keynesiansk makroøkonomi mente at sentralbanken måtte benytte pengepolitikken aktivt for å stabilisere kapitalflyten, mens enkelte keynesianere ønsket å bruke inntektspolitikk.
- Tilbudssideøkonomi skiller klart mellom pengepolitikk og finanspolitikk. Fokus for pengepolitikk bør kun være prisen for penger i henhold til tilbud og etterspørsel. Pengene skulle verdsettes etter gullpris eller andre råvarer. Styringsrenten skulle dermed ikke benyttes for å styre kapitalflyten. Fokus for finanspolitikken ved offentlige investeringer med sterk tro på den virkningen som skatt har på innenlandsk handel. Det legger stor vekt på Says lov, som hevder at resesjoner ikke skyldes svikt i etterspørsel eller mangel på penger.
Skoler
- Se også: Økonomifagets historie
- Monetarisme, utledet av Milton Friedman, hevder at inflasjon er alltid og over alt et pengefenomen. Teorien avviser finanspolitikk fordi det fører til "crowding out" av privat sektor. Videre, den ønsker ikke å bekjempe inflasjon eller deflasjon med aktiv etterspørselsvirkemidler som i Keynesiansk økonomi, men med pengepolitikk regler, som å holde veksten i pengemengden konstant over tid.
- Nyklassisisme. Den opprinnelige teoretiske impetus var at Keynesian økonomi mangler mikroøkonomisk grunnlag -- dvs. dets assertions har ikke grunnlag i grunnleggende økonomisk teori. Denne skolen oppsto på 1970-tallet og fremholder at det ikke gir mening å hevde at økonomien kan være i ubalanse. Fluktuasjoner i aggregerte variable følger fra individer i samfunnet stadig re-optimaliserer ettersom ny informasjon om verdens tilstand bekjentgjøres. En neo klassisk økonom ville definere makroøkonomi som dynamisk stokastisk likevekt teori, som betyr at valg optimaliseres med hensyn til tidspunkt, usikkerhet og alle markedsforhold.
- Nykeynesianisme, som delvis oppsto som svar på nyklassisk økonomi, forsøker å gi et mikroøkonomisk grunnlag til Keyniansk økonomi ved å vise til hvordan imperfekte markeder kan tilpasses etterspørsel.
- Den østerrikske skole er en skole innen makroøkonomi. Den legger vekt på konjunkturer som oppstår fra gjeldsbaserte penger, statlige inngrep og moralsk risiko og understreker betydningen av kreditt- og investeringsubalanse ved svingninger i markedssyklus.
- Post-Keyniansk økonomi representerer et avvik fra mainstream Keyniansk økonomi, understreker betydningen av usikkerhet, likviditetspreferanse og den historiske prosess i makroøkonomi.
