Mühlenkopfschanze
From Wikipedia, the free encyclopedia
Mühlenkopfschanze (norsk: Mühlenkopfbakken) er en hoppbakke i Willingen i Tyskland. Bakken ligger på nordøstsiden av fjellet Mühlenkopf, i dalen ca. 700 meter sør for sentrum i landsbyen Stryck. Bakken har K-punkt 130 m (bakkestørrelse 147 m), og er verdens største homologerte (sertifiserte) hoppbakke utenom skiflygingsbakkene. Den er eid av Ski-Club Willingen. Bakken har årlig renn i verdenscupen, og har tidligere også hatt renn i kontinentalcupen.
| Mühlenkopfschanze | |||
|---|---|---|---|
 Mühlenkopfschanze, august 2007 | |||
| Sted |  Stryck, Willingen | ||
| Åpnet | 1926 | ||
| Siste større ombygging | 2000 | ||
| K-punkt (bakkest.) | K130 (HS147) | ||
| Anerkjent bakkerekord | 155,5 m –  Johann André Forfang, 3. februar 2024 | ||
| Tilskuerkap. | 38 000 | ||
| Mesterskap, viktige renn | Verdenscup | ||
 Mühlenkopfschanze 51°16′30″N 8°36′55″Ø | |||
 Mühlenkopfschanze på Commons | |||
I begynnelsen av 1920-årene ble det hoppet ved Willingen i småbakker av snø. I en slik bakke ved Schmiddes Löcheken hoppet Heinrich Figge 15 meter i 1920, mens nordmannen Thom Hesselberg-Berntzen hoppet 24 meter i en bakke ved fjellet Ettelsberg i 1924. Året etter ble den første permanente hoppbakken ved Willingen bygd, ved fjellet Mühlenkopf. Den første bakkerekorden, satt i åpningsrennet vinteren 1926, var på 35 meter. Navnet på hopperen er i dag ikke kjent. Erich Recknagel forbedret bakkerekorden til 47 meter i 1931.
I 1950 ble bakken ombygd og utvidet til storbakke, og fikk et tårn av tre. I det første internasjonale hopprennet i Mühlenkopfschanze i 1951 satte Sepp Weiler bakkerekord med 101 meter, en rekord som ble stående i nesten 20 år. Under et renn i 1954 døde Max Höfer etter et fall i bakken. Et nytt tårn av tre ble bygd i 1964, og ved siden av storbakken ble det bygd en normalbakke. I årene 1972–1976 kunne det ikke arrangeres renn i bakken på grunn av snømangel, og også andre ganger har snømangel gitt arrangørene i Willingen store problemer. Ved den siste ombyggingen av bakken ble det imidlertid installert snøkanoner i anlegget.
Europacupen, i dag kontinentalcupen, startet opp i 1981/82, med Willingen på rennprogrammet. Verdenscuprenn ble først arrangert i Mühlenkopfschanze i 1995, og er blitt holdt årlig siden 1999. I 2000, da de to bakkene i anlegget hadde størrelse K89 og K120, ble de to tretårnene revet og erstattet av et nytt tårn i betong. På toppen av det 107 meter lange ovarennet ble det bygd et utsiktstårn, det såkalte «Ørneredet» (Adlerhorst). Etter ombyggingen satte Adam Małysz (Polen) bakkerekord med 151,5 meter. I 2003, etter at Sven Hannawald hadde vunnet og satt poengrekord med 328,2 poeng, ble K-punktet endret fra 120 til 130 meter, uten videre ombygging.
Verdenscuprennene i Willingen ingikk i FIS Team Tour, som første gang ble arrangert i 2009. Turneringen ble sist gang arrangert i 2013, da det individuelle rennet i Willingen ble avlyst. Sammenlagtturneringen Willingen Six (tidligere Willingen Five) ble arrangert fra 2018 til 2021. Hoppanlegget har en tilskuerkapasitet på 38 000, og brukes også til friluftskonserter i sommerhalvåret. Hoppbakken er åpen for turister året rundt, men for skihopping kan bakken kun brukes om vinteren, siden den ikke er utstyrt med plastmatter. En 300 meter lang kabelbane går fra sletta og opp til hoppet. En restaurant ble åpnet ved sletta i bakken i 2005.
I tilknytning til Mühlenkopfschanze har SC Willingen et skiskytteranlegg, der det blant annet har blitt arrangert sommerrenn i skiskyting og sprintrenn i langrenn.
Den anerkjente bakkerekorden i Mühlenkopfschanze er 155,5 meter, satt av norske Johann André Forfang i verdenscupen 3. februar 2024. Slovenske Timi Zajc hoppet 161,5 meter under mikslagkonkurransen i verdenscupen 3. februar 2023, men falt. Da finske Janne Ahonen satte bakkerekord 9. januar 2005, ble lengden først oppgitt til 155,5 meter, men deretter korrigert til 152 meter. Den elektroniske lengdemålingen i bakken var ikke satt opp til å måle lengre enn 152 meter, og det ble den offisielle lengden, selv om blant annet Ernst Marpe, sjef for lengdemålerne i bakken, mente at hoppet i virkeligheten var lengre.[1]
Internasjonale renn 1951–1981
Alle renn ble holdt i storbakken, med unntak av rennene merket normalbakke.
| Dato | Vinner | Bakke |
|---|---|---|
| 14. januar 1951 | Sepp Weiler |
|
| 25. februar 1951 |  Albin Plank |
|
| 3. februar 1952 | Max Helmer |
|
| 9. mars 1952 | Toni Brutscher |
|
| 22. februar 1953 | Olaf B. Bjørnstad |
|
| 13. februar 1955 | Toni Landenhammer |
|
| 23. februar 1958 | Otto Leodolter |
|
| 28. februar 1960 | Hermann Anwander |
|
| 14. februar 1965 | Max Golser |
|
| 22. januar 1968 | Günther Göllner |
|
| 28. februar 1969 | Walter Schwabl |
|
| 25. januar 1970 | Reinhold Bachler |
|
| 24. januar 1971 |  Jiří Raška |
| Dato | Vinner | Bakke |
|---|---|---|
| 14. januar 1977 |  Ernst von Grünigen |
Normalbakke |
| 15. januar 1977 |  Jim Denney |
|
| 16. januar 1977 | Hans Wallner |
|
| 13. januar 1978 | Peter Leitner |
Normalbakke |
| 14. januar 1978 | Christoph Schwarz |
|
| 15. januar 1978 | Roger Ruud |
|
| 14. januar 1979 |  Esko Rautionaho |
|
| 15. januar 1979 | Tom Kristiansen |
|
| 11. januar 1980 | Esko Rautionaho |
Normalbakke |
| 12. januar 1980 | Thomas Klauser |
|
| 13. januar 1980 | Peter Leitner |
|
| 10. januar 1981 | Uli Boll |
|
| 11. januar 1981 | Peter Schwinghammer |
1982–1994
Europacuprenn / (inter)kontinentalcuprenn («B-verdenscup»).
Verdenscuprenn
- Günter Göge: Die Mühlenkopfschanze und ihre Helden. Wartberg Verlag, Gudensberg-Gleichen 2003. ISBN 3-8313-1069-6
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
