From Wikipedia, the free encyclopedia
Mødrehygienekontor var norske statlige opplysningskontorer som ga kvinner råd om kvinnehelse og barnestell.[1] Norges første mødrehygienekontor ble opprettet i Kristiania i 1924.[2] Etableringen av mødrehygienekontorer var omstridt fordi et uttalt formål også var å bidra til at kvinner i arbeiderklassen fikk kunnskaper om og midler til å unngå uønskede svangerskap. I flere norske byer, blant annet i Drammen og Skien, opplevde kvinnene som tok inititativet til å opprette mødrehygienekontorer at det var vanskelig å finne lokaler fordi motstandere av tiltaket protesterte heftig mot utsiktene til å bli naboer til et slikt kontor.[3]
I USA oppstod på 1800-tallet en bevegelse som ble kalt «Ny-Malthusianismen», etter den engelske presten, samfunnsforskeren og demografen Thomas Malthus. I en norsk serie med avisartikler fra 1928 forklares begrepet slik:
Ny-Malthusianisme kaller man den bevegelse som med utgangspunkt i Malthus' befolkningslære har agitert for en systematisk innskrenkning av barnetallet og herunder også i skrift og tale, i den senere tid også praktisk gjennem mødrehygienekontorene, søker å spre kjennskap til de befruktningshindrende midler i almenheten, navnlig blandt kvinnende i de arbeidende lag av folket. Som nevnt i forrige artikkel fordømte Malthus selv skarpt den slags midler; han vedblev alltid å være for meget av en moraliserende teolog til å våge denne praktiske konsekvens av sin lære, men derfor drog han også den triste og bitre slutning at sykdom, nød og elendighet alltid måtte vedbli å herje blandt de fattige og at alle planer om en likelig fordeling av livsgodene måtte strande på dette skjær.[4]
Selv om tilhengerne av ny-malthusianerne i motsetning til Malthus var tilhengere av prevensjon og mente at det var fånyttes å oppfordre til seksuell avholdenhet for å unngå svangerskap og befolkningsvekst, var det først med engelske Marie Stopes på begynnelsen av 1900-tallet at de egentlige mødrehygienekontorene så dagens lys.
I 1916 ble amerikanske Margaret Sanger stilt for retten i New York og dømt til 30 dagers fengsel for å ha spredt brosjyrer om barneregulering. I 1923 åpnet hun et såkalt «birth control office» på Manhattan, og oppga at kontorets formål var «undersøkelse av berettigelsen av delstatsdomstolen i New Yorks avgjørelse om hvorvidt en lege skulle ha rett til å informere om prevensjonsmidler i sykdomstilfeller». Margaret Sanger ble en foregangskvinne for det som i Norge ble kjent som «mødrehygiene», og da spesielt det som gjaldt kvinners rett til prevensjonsmidler og selvbestemt abort.[5][6]
I april 1929 gjennomførte politiet en razzia mot mødrehygienekontoret som Margaret Sanger hadde etablert. De konfiskerte en mengde dokumenter, herunder pasientjournaler, og arresterte to kvinnelige leger og tre sykepleiersker som var på vakt da politiet troppet opp. Sanger ble ikke selv arrestert, men fulgte med til politistasjonen for å støtte sine medarbeidere. Den totale staben ved kontoret tellet på det tidspunktet ni leger, fem sykepleiersker, to sosialarbeidere samt kontorpersonale. Da de pågrepne ble fremstilt for en dommer for åpen rett, hadde en mengde leger, prester og jurister – og svært mange engasjerte kvinner – samlet seg på tilhørerbenkene. Tilhørerne ga høylytt uttrykk for sin støtte til Margaret Sangers mødrehygienekontor, og latterliggjorde politi og påtalemakt. Hele saken førte til at Margaret Sanger fikk mange nye støttespillere, blant annet forfattet to legeorganisasjoner protestskriv mot politiaksjonen, og New York County Medical Society arrangerte et protestmøte med stort fremmøte. Saken ble også slått stort opp i norske aviser.[5][7]
I 1918 ga den engelske botanikeren Marie Stopes ut en bok om kvinnelig seksualitet og barnebegrensning. Boken ble raskt et samtaleemne også utenfor Englands grenser.[8] I 1921 åpnet hun et mødrehygienekontor i London, og dette ble en inspirasjon for kvinnesaksforkjempere i en rekke land, også i Norge.[8] I 1928 stod følgende notis i Stavanger-avisen 1ste Mai:
"Dr. Stopes' berømte brev" fås på Stavanger mødrehygienekontor, prisen er 60 øre, for 20 øre i tillegg kan man få den sendt i posten. Arbeiderhustruer, kjøp den lille brosjyre les og tenk![9]
Forfatteren Katti Anker Møller var blant de fremste individuelle forkjemperne for opprettelsen av mødrehygienekontorer i Norge. I et intervju i 1924 beskrev Katti Anker Møller formålet med disse kontorene slik:
Kontoret skal arbeide for å sprede oplysning om en mere hygienisk behandling av svangerskap, fødsel, barselseng. Dessuten gjør vi alt for aa fremme et bedre spedbarnstell. Vi har al den litteratur og alle de artikler som behøves. Kontoret er anlagt paa aa betjene de utslitte mødre, særlig arbeiderklassens mødre. De utslitte mødre skaffer vi ogsaa preventive midler. Vi selger ikke til ugifte. Til kontroll bruker vi et kontrollsystem, som vi har lært i Amerika. Kontoret er imidlertid ingen klinik, det er bare et oplysningskontor. Forøvrig overlates alt til vedk. kvinne selv og er hun i tvil, maa hun henvende sig til en læge som vi har ordnet med vil hjelpe hende.[2]
Senere ble legen Karl Evang en pådriver for å opprettholde og videreføre mødrehygienekontorene, ikke minst da han i 1938 ble utnevnt til medisinaldirektør (et embete som senere fikk tittelen helsedirektør).[10]
Listen nedenfor er ikke uttømmende, men gir en oversikt over mødrekontor som ble opprettet rundt om i Norge. Årstallet angir etableringsåret.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.