Lysing
art av strålefinnefisker From Wikipedia, the free encyclopedia
Lysing (Merluccius merluccius) er en fisk i lysingfamilien. Den kalles også «svartkjeft» eller «kolkjeft».
Lysing | |||
---|---|---|---|
i akvarium
| |||
Nomenklatur | |||
Merluccius merluccius Linnaeus, 1758 | |||
Populærnavn | |||
lysing[1] (kolkjeft, berglaks, bjørklyr, sølvlyr, hegg) | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Beinfisker | ||
Orden | Torskefisker | ||
Familie | Lysingfamilien | ||
Økologi | |||
Habitat: | hav | ||
Utbredelse: | Nord-Atlanteren og Middelhavet |
Beskrivelse
Lysingen blir normalt 80 cm lang og 3 kg, men kan bli opptil 140 cm og 18 kg. Den er grå, gråblå eller gråsvart i fargen på ryggen, mens sidene og buken er sølvgrå. Har en nesten rett, lys sidelinje. Munnhulen og innsiden av gjellelokkene er helt svart.
Lysingen har to ryggfinner, en kort og en lang, og en lang gattfinne. Hodet er smalt med en underbitt kjeve. Lysingen har skjeggtråd, men eldre individer mangler denne.
Adferd
Lysingen lever som oftest pelagisk i stim, men kan også leve langs bunnen. Finnes fra overflaten og ned mot 1000 m. Mest vanlig fra 150 til 500 m. Den spiser mest annen pelagisk fisk som sild, brisling og makrell, men tar også blekksprut og krepsdyr.
Hannfisken er kjønnsmoden fra 3-4 års alderen, mens hunnfisken er kjønnsmoden først rundt 10 år. Den gyter på våren og sommeren.
Utbredelse
Lysingen er vanlig øst i Atlanterhavet fra Nord-Afrika og nordover til Island, vest i Atlanterhavet fra Labrador til Nord-Carolina. Den finnes også i Middelhavet. Utbredt langs norskekysten nordover til Lofoten.[1]
Økonomisk betydning
Den er en god matfisk, med fast, hvitt kjøtt.[trenger referanse] Fiske etter den er relativt begrenset i Norge, men arten er kommersielt svært viktig lenger sør i Europa, der den også er svært ettertraktet.
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.