Remove ads
Johann Ludwig (Lutz) Graf Schwerin von Krosigk (født 22. august 1887 i Rathmannsdorf i kongeriket Sachsen, død 4. mars 1977 i Essen i Nordrhein-Westfalen) var en tysk nazist og greve. Han var finansminister fra 1932 til 1945, innbefattet perioden med Hitler som leder. Han tok over som Tysklands leder i en kort overgangsperiode like etter Hitlers død.
Lutz Schwerin von Krosigks finansdepartement var en av hovedpilarene i finanspolitisk støtte til nazismen. Regimet tilegnet seg notorisk eiendommene til jøder som ble forfulgt og sendt til konsentrasjonsleirer. Han ble dømt til ti års fengsel i dommen av Ministre ved Nürnberg-domstolen for å ha samarbeidet med naziregimet.
Remove ads
Bakgrunn
Lutz von Krosigk var det syvende barn av Erich von Krosigk (1829–1917) og annet barn av dennes annen hustru Luise Gräfin von Schwerin (1853–1920).
Krosigk studerte juss og statsvitenskap i Halle, Lausanne og Oxford. Under første verdenskrig tjenestegjorde han i hæren, tilslutt som premierløytnant, og ble tildelt Jernkorset. Han giftet seg med friherrinne Ehrengard von Plettenberg i 1918.
Politiker
Som en moderat konservativ ble han utnevnt til finansminister av Franz von Papen i 1932. Han fortsatte etter Hindenburgs ønske i posten som finansminister, gjennom hele perioden med nasjonalsosialistisk styre.[9] At Hitler etter sin maktovertagelse lot dette vedvare, er noe utypisk for ham, ettersom Schwerin von Krosigk ikke var nazist og dessuten kjent som ideologisk motstander til nazismen.
Krosigk ble medlem av NSDAP først i 1937.[10] Han og hans ministerium var delaktig i forfølgelsen av tyske og europeiske jøder, ved at man bemektiget seg deres eiendom og drev med hvitvasking.
Krosigk deltok ikke selv i 20. juli-attentatet mot Adolf Hitler.[9] Flere medlemmer av hans familie deltok imidlertid, noe som satte ham i en sterk samvittighetskonflikt.[9] Han forble Tysklands finansminister frem til Tysklands nederlag.
I sitt politiske testamente, datert den 29. april 1945, avskaffet Adolf Hitler tittelen Führer, som han selv hadde tatt i bruk som øverste leder da presidentposten bortfalt ved Hindenburgs død i 1934. Han gjeninnført den gamle tittel rikspresident (Reichspräsident). Storadmiral Karl Dönitz ble i testamentet til rikspresident, det vil si statssjef, mens Joseph Goebbels ble rikskansler (Reichskanzler). Goebbels innehadde imidlertid posten i 29 timer, da han begikk selvmord den. 1. mai.
I mai 1945 ble Krosigk utnevnt til Tysklands kansler av fungerende president Karl Dönitz. Dette var en post som Schwerin von Krosigk nektet å påta seg, men til slutt aksepterte med den modifiserte tittelen «ledende minister» (Leitender Minister), hvorpå han tiltrådte som regjeringsjef den 2. mai.
I en radiosending til det tyske folk den 2. mai 1945 ble han den første å tale om jernteppet som senket seg over Europa. Dette var et uttrykk han tok fra en artikkel skrevet av Joseph Goebbels, men det var først senere at begrepet ble gjort berømt, av Winston Churchill.[11]
Flensburgregjeringen ble kortlivet. Den ble oppløst da dens medlemmer ble tatt til fange av britene i Flensburg 23. mai samme år.
Etterkrigstiden
Krosigk ble senere satt i arrest i Nürnberg. I den såkalte Ministerieprosessen 14. april 1949 ble han av en amerikansk militærdomstol dømt til ti års fengsel,[9] blant annet for å ha organisert plyndring av deporterte jøders eiendom. Han ble løslatt ved et amnesti allerede 31. januar 1951.[9]
Han levde resten av sitt liv i Vest-Tyskland som offentlig person, publiserte flere bøker og arbeidet som ekspert og rådgiver for det vesttyske finansdepartementet.
I 1977 utgav von Krosigk sine memoarer Persönliche Erinnerungen. Han døde i sitt hjem i Essen den 4. mars 1977.
Remove ads
- Nationalsozialistische Finanzpolitik, Fischer, Jena 1936 (Kieler Vorträge 41).
- Wirtschaft und öffentliche Finanzen – Vortrag. Aachen, 1935.
- Deutschlands Kriegsfinanzierung, Berlin 1941.
- Es geschah in Deutschland. Menschenbilder unseres Jahrhunderts, Wunderlich, Tübingen 1951.
- Die große Zeit des Feuers – Der Weg der deutschen Industrie, Wunderlich, Tübingen 1959.
- Alles auf Wagnis – der Kaufmann gestern, heute und morgen, Wunderlich, Tübingen 1963.
- Persönliche Erinnerungen, 3 Bde., Selbstverlag, Essen 1973–74.
- Staatsbankrott. Die Geschichte der Finanzpolitik des Deutschen Reiches von 1920 bis 1945, geschrieben vom letzten Reichsfinanzminister, Musterschmidt, Göttingen, 1975. ISBN 3-7881-1679-X.
- Jenny Marx. Liebe und Leid im Schatten von Karl Marx. Eine Biographie nach Briefen, Tagebüchern und anderen Dokumenten. Staats-Verlag, Wuppertal, 1975 ISBN 3-87770-015-2 (2. Aufl. 1976).
- Memoiren, Seewald, Stuttgart, 1977. ISBN 3-512-00468-7 (Kurzfassung der Persönlichen Erinnerungen).
- Die großen Schauprozesse. Politische Justiz. Universitas, München 1981, ISBN 3-8004-1011-7.
Remove ads
Remove ads
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Remove ads