Liste over tektoniske plater

Liste over tektoniske plater inkluderer både beviste og antatte tektoniske plater på Jorden. Plater som ikke lenger eksisterer, er ikke oppført.

Det finnes i dag sju store tektoniske plater i Jordens litosfære; seks kontinentbærende plater (kontinentalplater) og en stor havbunnsplate (Stillehavsplaten). Disse sju platene utgjør drøye 90 % av Jordens overflate. I tillegg finnes en rekke mindre plater, de fleste av dem er havbunnsplater. Det minste platene går ofte under betegnelsen «mikroplater».

De fleste forskere er enige om at antallet store tektoniske plater på Jorden er sju. I den følgende listen har Peter Bird ikke ført opp Den indoaustralske kontinentalplaten som en egen enhet, men betrakter den som to adskilte plater; Den australske og Den indiske. Dette går imot den gjengse oppfatningen. Videre er det uenighet blant forskere om de mindre platene og mikroplatene; både antallet av dem, kategoriseringen av dem og i noen tilfeller også eksistensen av dem.^[1]

Liste over Birds tektoniske plater

Følgende oversikt inneholder de tektoniske plater som geologen og geofysikeren Peter Bird postulerte i 2003.^[2] De fleste platene er også akseptert av andre forskere.

Kart over de tektoniske platene etter Bird, 2003^[2]. Pilene angir bevegelsesretningen på platen og hastigheten i millimeter per år.

Listen består av kolonner som kan sorteres etter behov ved å klikke på sorteringssymbolet i kolonneoverskriften.

Navn	Areal i steradian[2]	Beliggenhet	Kode på kart
Den afrikanske kontinentalplaten[3]	1,44065	Det afrikanske kontinentet vest for Den østafrikanske riften (se Riftdalen)	AF
Den egeiske platen[4]	0,00793	Peloponnes, Greske øyer, vestkysten av Anatolia	AS
Altiplanoplaten[5]	0,02050	Sør-Peru, Bolivia, Nord-Chile	AP
Amurplaten[6]	0,13066	Sørøst-Russland øst for Bajkalsjøen, Mandsjuria, Korea, vestlige hovedøyer i Japan	AM
Anatoliaplaten[4]	0,01418	Den asiatiske delen av Tyrkia unntatt nord- og vestkysten, den nordlige delen av Kypros	AT
Den antarktiske kontinentalplaten[3]	1,43268	Hele kontinentet Antarktika, sørlige Stillehav, størstedelen av Sørishavet	AN
Arabiaplaten[3]	0,12082	Orienten sør for Taurusfjellene og Zagrosfjellene, Den arabiske halvøy	AR
Den australske platen[3]	1,13294	Australia, del av New Zealand, sørlig halvdel av Ny-Guinea, sørlige Indiahav til vest for Sumatra	AU
Balmoral Reef-platen[2]	0,00481	Nordlige del av Fiji	BR
Bandaplaten[7]	0,01715	Sørlige havdel av Sulawesi, Bandasjøen, Ambon (Indonesia)	BS
Fuglehodeplaten[2]	0,01295	Fuglehodehalvøya, Halmahera (Indonesia)	BH
Burmaplaten[8]	0,01270	Andamanene og Nikobarene, nordspissen av Sumatra	BU
Cocosplaten[3]	0,07223	Stillehavet utenfor kysten av Mellom-Amerika	CO
Conway Reef-platen[2]	0,00356	Sørlige del av Fiji	CR
Den eurasiske kontinentalplaten[3]	1,19630	Nesten hele Eurasia, unntatt Anatolia, Orienten, Den arabiske halvøy, India, Sørøst-Asia og Øst-Sibir	EU
Futunaplaten[2]	0,00079	Stillehavet omkring Wallis- og Futunaøyene	FT
Galápagosplaten[9]	0,00036	Stillehavet nær Galápagosøyene	GP
Den indiske platen[3]	0,30637	India, Sri Lanka, nordlige Indiahav	IN
Juan de Fuca-platen[10]	0,00632	Stillehavet utenfor kysten av Oregon, Washington og Britisk Columbia	JF
Juan Fernández-platen[11]	0,00241	Stillehavet sør for Påskeøya	JZ
Den karibiske platen[12]	0,07304	Honduras, El Salvador, Nicaragua, Antillene unntatt Cuba	CA
Karolinerplaten[13]	0,03765	Palau, vestlige Karolinene (Mikronesia)	CL
Kermadecplaten[2]	0,01245	Den østlige halvdelen av Nordøya New Zealand, Kermadecøyene	KE
Manusplaten[14]	0,00020	Stillehavet sør for Lavongai (Papua Ny-Guinea)	MN
Maokeplaten[2]	0,00284	Den nordvestlige delen av Ny-Guineas unntatt Fuglehodehalvøya	MO
Marianerplaten[2]	0,01037	Marianene (vestlige Stillehav)	MA
Molukkerplaten[7]	0,01030	Den nordlige halvdelen av Sulawesi, Buru, Molukksjøen (Indonesia)	MS
Nazcaplaten[3]	0,39669	Stillehavet mellom Påskeøya og Sør-Amerika	NZ
Ny-Hebriderplaten[2]	0,01585	Vanuatu (sørvestlige Stillehav)	NH
Niuafo'ou-platen[15]	0,00306	Stillehavet norvest for Tonga	NI
Den nordamerikanske kontinentalplaten[3]	1,36559	Nord-Amerika inkludert Mexico og Guatemala, Nordøst-Sibir, Cuba, den vestlige delen av Island	NA
Den nordandinske platen[16]	0,02394	Colombia, Ecuador	ND
Nord-Bismarckplaten[17]	0,00956	Bismarckarkipelet unntatt New Britain	NB
Okhotskplaten[18]	0,07482	Kamtsjatka, Sakhalin, Kurilene, Hokkaido	OK
Okinawaplaten[2]	0,00802	Ryukyuøyene, nordspissen av Taiwan	ON
Påskeøyplaten[19]	0,00411	Stillehavet vest for Påskeøya	EA
Panamaplaten[20]	0,00674	Panama, Costa Rica	PM
Stillehavsplaten[2]	2,57685	Stillehavet vest for Påskeøya	PA
Filippinerplaten[13]	0,13409	Filippinerhavet, den nordlige halvdelen av Luzon	PS
Riveraplaten[21]	0,00249	Stillehavet utenfor kysten av Jalisco (Mexico)	RI
Salomonplaten[2]	0,00317	Salomonsjøen (vestlige Stillehav)	SS
Sandwichplaten[22]	0,00454	Sørishavet vest for Sør-Sandwichøyene	SW
Scotiaplaten[22]	0,04190	Sørishavet fra Drakestredet til vest for Sør-Sandwichøyene	SC
Shetlandplaten[2] (hypotetisk)	0,00178	Sør-Shetlandsøyene (Sørishavet)	SL
Somaliaplaten[23]	0,47192	Det afrikanske kontinentet vest for Den østafrikanske riften (se Riftdalen), Madagaskar, det vestlige Indiahavet	SO
Den søramerikanske kontinentalplaten[3]	1,03045	Sør-Amerika unntatt Colombia, Ecuador, Sør-Peru, Bolivia, Nord-Chile	SA
Sør-Bismarckplaten[24]	0,00762	New Britain og Ny-Guineas kystlinje vest for den	SB
Sundaplaten[7]	0,21967	Sumatra, Borneo, Java, Bali, Sumbawa, Sørøst-Asia	SU
Timorplaten[2]	0,00870	Flores, Sumba, Timor	TI
Tongaplaten[15]	0,00625	Tonga	TO
Woodlarkplaten[17]	0,01116	Den sentrale delen av Ny-Guinea	WL
Jangtseplaten[6]	0,05425	Sørøst-Kina	YA

Andre plater

• Ofte blir sørspissen av Juan de Fuca-platen regnet som en egen plate. Denne blir da kalt Gordaplaten. Nordspissen av Juan de Fuca-platen blir noen ganger skilt ut som en egen plate, Explorerplaten.^[25][26]
• En del av Den eurasiske kontinentalplaten blir betegnet som Den apuliske platen, og en del av denne blir igjen kalt Den adriatiske platen.^[27] Den adriatiske platen omfatter den nordøstlige delen av Italia samt Adriaterhavet og deler av Alpene og De dinariske Alpene. Den apuliske platen omfatter utover det Sør-Italia og det sørlige Adriaterhavet, samt deler av Sicilia.
• I Det tibetanske høylandet sør for Tarimbekkenet antas det befinne seg en mikroplate, «Den tibetanske platen», som skyves av den penetrerende indiske platen, og som derfor presser Tibetplaten nedover.^[28][29]
• En liten del av den nesten helt subduerte Kulaplaten finnes fortsatt på overflaten under Den nordamerikanske kontinentalplaten. Dette omtrentlige trekantede fragmentet befinner seg omtrent mellom 168 ° og 171,5 ° øst mellom Aleutergropen og Stalemate Ridge.^[30]
• Bruddsonen mellom Den afrikanske kontinentalplaten og Somaliaplaten langs Det østafrikanske riften inneholder tre mikroplater: Victoriaplaten omkring Victoriasjøen, som er omgitt av de to hoveddelene; Rovumaplaten i nordøstlige Mosambik og sørlige Tanzania, samt Lwandleplaten som hører til sør for Madagaskar og som vesentlig hører til denne øyas havbunnsskorpe.^[31]

Bilder

• 
  Þingvellir på Island. Bruddsone mellom Den nordamerikanske kontinentalplaten og Den eurasiske kontinentalplaten.
• 
  Del av San Andreas-forkastningen mellom Den nordamerikanske kontinentalplaten og Stillehavsplaten.
• 
  Himalaya er dannet av sammenstøtet mellom Den indiske platen og Den eurasiske kontinentalplaten.
• 
  Den østafrikanske riften er resultatet av at Den afrikanske kontinentalplaten og Somaliaplaten driver fra hverandre.
• 
  Den raske subduksjonen av den vestlige kanten av Stillehavsplaten gjør deler av Øst-Asia svært utsatt for jordskjelv og vulkanutbrudd.
• 
  Rødehavet utvider seg stadig, siden Den afrikanske kontinentalplaten og Arabiaplaten beveger seg bort fra hverandre.
• 
  Snøfall har tydeliggjort transformforkastningen mellom Stillehavsplaten og Den australske platen på vestsiden av Sørøya (New Zealand).