Odd Freddy Lindberg (født 5. september 1945[3], død 8. november 2021)[4][5] var en norsk journalist og selfangstinspektør.[klargjør] Han ble i 1988 kjent i forbindelse med sin rapport om norsk selfangst til Fiskeridepartementet, senere også for sine filmopptak av selfangst i Vestisen. Disse opptakene ble sammen med andre innkjøpte filmopptak av selfangst inkludert i Bo Landins dokumentar Om sälar och människor i 1989.[6]. Filmen ble først presentert på Sveriges Televisions (SVT) pressevisning i Oslo den 9. februar 1989, og vist samme dag på britisk fjernsyn under tittelen Seal Mourning. NRK gjorde opptak av dokumentaren under pressevisningen og presenterte deler av filmen både på Dagsrevyen samme dag og ved senere anledninger i ulike nyhetssendinger. Den 11. februar 1989 ble Bo Landins dokumentarfilm vist på SVT.
| Odd F. Lindberg | |||
|---|---|---|---|
| Født | 5. sep. 1945[1] | ||
| Død | 8. nov. 2021[2] (76 år) | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, fotograf, dyrerettighetsforkjemper | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening | ||
Den negative oppmerksomheten Lindberg ble møtt med, førte til at han flyttet med sin familie til Sverige.[7][8][9] I 1994 kom også den svenske filmen med tittelen En folkefiende som handlet om Lindbergs og hans families liv i landflyktighet i Sverige. Han flyttet tilbake til Norge etter 12 år.[8]
Fram til 1988, året da han fremla en offisiell rapport for Fiskeridepartementet om det han mente var ulovlige forhold i selfangsten, virket han som journalist, forfatter og fotograf. Rapporten ble offentliggjort i juli 1988 i Bladet Tromsø, til tross for at Fiskeridepartementet hadde unndratt den offentlighet.
Saken satte spørsmålet om ytringsfrihetens stilling i Norge på dagsordenen, og særlig dens stilling i forhold til hensynet til personvernet, i dette tilfelle personvernet til de selfangerne som hadde deltatt i det som internasjonalt ble oppfattet som inhuman slakting av selunger («kvitunger») med hakapik. I rapporten fra 1988 hadde Lindberg hevdet at sel ble flådd levende, og at fangstfolkene bevisst påførte selen lidelser.
Avisa ble saksøkt av selfangerne og dømt i to rettsomganger til å betale erstatning. Høyesterett avviste saken, og dommen ble stående inntil Den europeiske menneskerettsdomstol i mai 1999 opphevet den. Dommen utvidet norske mediers adgang til å offentliggjøre offentlige dokument selv om disse kan være en belastning for enkeltmennesker.
Lindberg ble selv saksøkt for ærekrenkelse av selfangerne, og i 1990 dømt til å betale 397 000 kroner til 19 selfangere.[7] I 2008 anbefalte namsmannen i Fredrikstad at gjelden burde slettes, noe tingretten ikke godtok.[10] Lindberg fikk imidlertid medhold i lagmannsretten.[11][12] Sarpsborg byrett avgjorde også at filmen om selfangstskuta Harmoni ikke kunne vises i Norge.[13]
I 1994 viste det norske fjernsynsselskapet TV 2s reportasjeprogram Dokument2 den svenske filmen En folkefiende som sterkt kritiserte behandlingen av Lindberg i Norge, og anklaget Norge for å la injuriesøksmål stanse viktig debatt. Også redaksjonen for Dokument2 og redaktøren ble saksøkt for injurier.[14] Noen selfangere fikk ikke medhold i namsretten for å stanse visning av filmen på TV 2. Selfangerne argumenterte blant annet med at filmen spilte på følelser ved å fokusere på Lindbergs egne barn og Lindbergs utsagn om at fangstfolkene hater selene.[15] Filmen som ble vist av TV2, inneholdt klipp fra filmen som ble forbudt av Sarpsborg byrett i 1990.[13] En gruppe selfangere reagerte på at programmet viste bilder av dem mens de fanget sel. Bildene var tatt av selfangstinspektør Lindberg som hevdet disse dokumenterte ulovlige fangstmetoder. En domstol hadde tidligere gitt selfangerne medhold i at bildene var injurierende og forbudt visning av dem. Dokument2s redaktør Gerhard Helskog argumenterte for at publikum hadde rett til å få vite hva som skjedde på fangstområdene og vant saken. Dommen markerte en utvidelse av ytringsfrihetens rammer i Norge.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
