underorden av vingede insekter From Wikipedia, the free encyclopedia
Libeller (Anisoptera) er en delgruppe av øyenstikkere, (Odonata).
Libeller | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Anisoptera Selys, 1854 | |||
Populærnavn | |||
Libeller[1] (Øyenstikkere og libeller) | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Øyenstikkere | ||
Underorden | Libeller | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 3000 i verden 33 i Norge | ||
Habitat: | i tilknytning til ferskvann | ||
Utbredelse: | alle verdensdeler unntatt Antarktis | ||
Inndelt i | |||
|
Libeller er utbredt i hele verden unntatt i Antarktis. De fleste arter finnes i varmere strøk.
Libeller er vanligvis større enn vannymfene, selv om størrelsen varierer mellom de ulike artene.
Alle de fire vingene er også her omtrent like av utseende, men de foldes ikke bakover under hvile, de holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 50 og 100 millimeter.
Libeller er en gruppe der det kan være vanskelig å skille artene fra hverandre. Ofte er det bare små forskjeller i utseendet. Kjønnene er også ofte noe ulike.
Libeller er dyktige flygere. Noen arter kan fly langt bort fra der de «vokste opp». Eggene legges i vann, eller på vannplanter. Ofte patruljerer de den samme strekningen på jakt etter mat. Hannene jager konkurrenter eller kurtiserer hunnene.
Libeller har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.
Tre av de norske artene er fredet[2] Dette fordi de har hatt stor tilbakegang, grunnet at leveområdene (habitatene) har forsvunnet. Noen arter krever helt spesielle livsbetingelser.
Det er registrert 33 arter i Norge. Normerte navn og slektskap oppdatert fra Artsdatabanken august 2020.[3] Søk på eldre navn vil føre til riktig artikkel. Slektskapet mellom delgruppene skrevet i hierarkisk skrivemåte. Du kan lese mer om dette her : System (biologi) og Gruppe (biologi).
Forskning fra 1996 [4] viser at de «moderne» artene (Anisoptera) er en søstergruppe til de «antikke» (Anisozygoptera) og at begge disse er nå plassert i en ny felles delgruppe eller underorden, Epiprocta, som igjen er søstergruppe til vannymfene (Zygenoptera). Skrevet på hierarkisk skrivemåte blir slektskapet mellom delgruppene slik: (Du kan lese mer om hierarkisk skrivemåte her : System (biologi) og Gruppe (biologi).)
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.