Levende Skog-standarden er en norsk standard for hvordan skogbruksdrift skal ta hensyn til miljø og friluftsliv. Standarden ble etablert i 1998, etter at det var gjennomført et prosjekt i perioden 1995–1998 for å kartlegge hvordan man i Norge kan drive langsiktig og ansvarlig skogforvaltning.[1]
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Standarden ble til gjennom samarbeid mellom skogbruket, skogindustrien, fagbevegelsen, friluftslivsorganisasjoner og miljøorganisasjoner, og ble etablert i 1998. Levende Skog ble revidert i 2006.
Noen av kravpunktene er formulert som generelle mål, mens andre gir konkrete retningslinjer for hvordan hogst skal drives. Eksempler på dette er hvor mange livløpstrær som skal stå igjen per dekar etter en hogst, krav til kantsoner mot blant annet myrer og bekker og krav om å ta vare på biologisk viktige områder og kulturminner.
Det er totalt 25 kravpunkter i Levende Skog etter den siste revisjonen.
Etterfølgelsen av disse kravpunktene ligger til grunn for tømmerkjøpernes miljøsertifisering.
Følgende organisasjoner har deltatt i arbeidet med Levende Skog og er også medlemmer av Rådet for Levende Skog:
- Fellesforbundet
- FRIFO
- Friluftsrådenes Landsforbund
- Norges Skogeierforbund
- Norskog
- SABIMA
- Statskog
- Treforedlingsindustriens Bransjeforening
- Treindustrien
- World Wildlife Fund – Norge
I 2007 ble det oppmerksomhet i media om at avgjørelsen om hvilke skogområder som skulle vernes fra skogsdrift, var lagt til instanser som var underlagt de som hadde økonomiske interesser av å gjennomføre uttak av tømmer.[2]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
