Let It Be... Naked er en nyutgivelse av albumet Let it Be (1970), basert på de opprinnelige opptakene etter The Beatles fra innspillingene i januar 1969. Nyutgivelsen kom som dobbeltalbum (2CD) med en bonusplate Fly On The Wall inneholdende samtaler i studio og noe sang.
| Let it Be... Naked | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Format | Compact Disc | |||||
| Artist, band | The Beatles | |||||
| Utgitt | 17. november 2003 | |||||
| Innspilt | 4. februar 1968, 2.–31. januar 1969 og 3.–4. januar 1970 | |||||
| Sjanger | Rock | |||||
| Lengde | 15:17:00 | |||||
| Lengde | 35:02 | |||||
| Språk | Engelsk | |||||
| Plateselskap | Apple Records | |||||
| Produsent(er) | George Martin, The Beatles, Paul Hicks, Guy Massey, Allan Rouse | |||||
| Anmeldelse(r) | ||||||
| Plass i kronologi | ||||||
| ||||||
Hensikten med Let It Be ... Naked er, som tittelen indikerer, at opptakene er blitt avkledd de arrangementene som plateprodusenten Phil Spector ikledde opptakene. Paul McCartney kritiserte utgivelsen allerede straks LP-en ble sluppet i 1970, og hevdet blant annet at det aldri før var blitt brukt kvinnekor på platene The Beatles utga. John Lennon var derimot fornøyd med at Spector «gadd å grave i søpla», og inngikk senere et samarbeid med plateprodusenten om innspillingene av sine første album som soloartist. Nærværet av Phil Spectors spesielle grep om plateproduksjoner er spesielt tydelig på singelutgivelsen «Happy Xmas (War Is Over)».[1]
Hensikten med den nye, nakne versjonen Let it Be var å legge platen nærmere opp til den kunstneriske visjonen som The Beatles opprinnelig hadde med Let It Be-prosjektet. Planen var nemlig å søke tilbake til gruppas røttene og utgangspunktet i «rock & roll».[2]
Samtidig ville de gjennom tilstedeværelsen av filmkameraer vise fansen hvordan de arbeidet sammen i studio. Da filmen Let it Be ble sluppet viste den kanskje mer enn noe annet fire, sterke individualister, åpne krangler, indre dragninger og hvordan The Beatles var i ferd med å gå i oppløsning. Selv om gruppa la alle stridigheter på hylla og samlet seg under George Martin om å spille inn Abbey Road (1969), ble film- og plateprosjektet Let It Be oppfattet som The Beatles' svanesang, og som sådan et ganske uverdig punktum.
Phil Spector hadde i lang tid drømt om å få jobbe med The Beatles, og nå fikk han nærmest lov til å gjøre som han ville med et produkt som samtlige involverte anså for å være ubrukbart og uferdig. Dette ga ham en enestående anledning til å markedsføre sine egne visjoner og bidrag til plateindustrien gjennom sin egen oppfinnelse, den karakteristiske «lydvegg-miksen», kjent under navnet «Wall of Sound». Ideelt sett ønsket han seg også «Back To Mono». Spector valgte å legge på en bred orkesterlyd i etterproduksjonen av Let it Be med massivt bruk av kor og strykere.
Paul McCarney har imidlertid hele tiden poengtert det faktum at inkludert i prosjektet fantes noen av de fineste sangene som gruppa noen gang skapte; John Lennons «Across the Universe» og hans egne «The Long and Winding Road» og tittellåten «Let It Be». Et åpent sår som aldri ville gro var behandlingen som Phil Spector hadde gitt «The Long And Winding Road».
George Harrison ga sin tilslutning til Let It Be... Naked like før han døde, og dermed kunne Paul McCartney endelig få revansj over Phil Spector og ved hjelp av ny datateknologi rense de opprinnelige tapene for å vise hvilken nerve det tross alt lå i låtene og gruppas egen fremføring av låtene.
Så langt har det ikke kommet noen autorisert utgave av Let it Be i DVD-format, men det er grunn til å håpe at også filmopptakene vil bli gjenstand for en tilsvarende digital «oppussing» av lyd og bilde, slik at den på nytt kan gi et innblikk i bandets fremmaning av nye sanger gjennom innstudering, prøving og feiling, frem mot et nesten ferdig resultat, som en altså bør gå til CD-utgivelsen Let It Be... Naked for å lytte til.
Av sangene på hoved-CD-en kan en merke seg at «Dig It» og «Maggie Mae» er tatt ut i forhold til Let It Be, og at *«Don't Let Me Down», som kun ble en B-side til singelen «Get Back» er kommet med på platen. På bonusplaten finnes imidlertid en kortere versjon av den tradisjonelle gatesangen «Maggie Mae», som sklir over i en tidligere ukjent Lennon/McCartney-komposisjon «Fancy My Chances with You». Den nye CD-en/LP-en ble gitt ut i november 2003.
Alle spor skrevet av Lennon/McCartney hvis ikke annet er nevnt.
- «Get Back» – 2:34
- «Dig a Pony» – 3:38
- «For You Blue» (Harrison) – 2:27
- «The Long and Winding Road» – 3:34
- «Two of Us» – 3:21
- «I've Got a Feeling» – 3:30
- «One After 909» – 2:44
- «Don't Let Me Down» – 3:18
- «I Me Mine» (Harrison) – 2:21
- «Across the Universe» – 3:38
- «Let It Be» – 3:55
Bonusplate: Fly On The Wall
Samlet og utvalgt av Kevin Howlett. Alle spor skrevet av Lennon/McCartney, bortsett fra «Child of Nature», (som er en tidlig versjon av «Jealous Guy» og «John's Piano Piece» skrevet av Lennon, «All Things Must Pass» komponert av Harrison, "Don't Pass Me By" og "Taking a Trip to Carolina" skrevet av Starkey, og «Maggie Mae», som er en tradisjonell sang arrangert av Lennon og McCartney sammen med Harrison Starr. «Dig It», som her er benevnt «Can You Dig It?», er også omtalt som en gruppekomposisjon med alle fire i The Beatles nevnt ved navn.
Mest oppsiktsvekkende er nok bruddstykkene av de to tidligere ukjente Lennon/McCartney-låtene «Because I Know You Love Me So» og «Fancy My Chances with You», som er blitt copyright-klarert for utgivelse her.
- Conversation
- «Sun King» – 0:17
- «Don't Let Me Down» – 0:35
- Conversation
- «One After 909» – 0:09
- Conversation
- «Because I Know You Love Me So» – 1:32
- Conversation
- «Don't Pass Me By» – 0:03
- «Taking a Trip to Carolina» – 0:19
- «John's Piano Piece» – 0:18
- Conversation
- «Child of Nature» – 0:24
- «Back in the U.S.S.R.» – 0:09
- Conversation
- «Every Little Thing» – 0:09
- «Don't Let Me Down» – 1:01
- Conversation
- «All Things Must Pass» – 0:21
- Conversation
- «She Came in Through the Bathroom Window» – 0:05
- Conversation
- «Paul's Piano Piece» – 1:01
- Conversation
- «Get Back» – 0:15
- Conversation
- «Two of Us» – 0:22
- «Maggie Mae» – 0:22
- «Fancy My Chances with You» – 0:27
- Conversation
- «Can You Dig It?» – 0:31
- Conversation
- «Get Back» – 0:32
- Conversation
- John Lennon – gitarer, vokal, bass, «lap steel guitar»
- Paul McCartney – bass, vokal, akustiske gitarer, piano, orgel, elektrisk piano
- George Harrison – gitarer, vokal, sitar, tambura.
- Ringo Starr – perkusjon
- Billy Preston – orgel, elektrisk piano
- George Martin – orgel, perkusjon
Albumet ble i de ulike landene utgitt til noe forskjellige tidspunkter i november 2003.
| Land | Dato | Platemerke | Format | Katalognummer |
|---|---|---|---|---|
| Japan | 14. november 2003 | Toshiba-EMI | CD | TOCP 67300-01 |
| LP | TOJP 60121-22 | |||
| Storbritannia | 17. november 2003 | Apple Records | CD | 595 7132 |
| LP | 595 4380 | |||
| Australia | 17. november 2003 | Parlophone | CD | 595 7142 |
| USA | 18. november 2003 | Apple Records, Capitol Records | CD | CDP 7243 5 95227 2 2 |
| Land | Posisjon[3] | Uker på listene | Premiering | Salg |
|---|---|---|---|---|
| Chile | 1 | |||
| United World-listen | 2 | |||
| Japan | 2 | |||
| Sverige | 2 | |||
| USA | 5 | 14 | Platinum | 1 150 000 |
| Danmark | 5 | |||
| Europa | 6 | |||
| Italia | 6 | 11 | +120 000 | |
| Norge | 6 | |||
| Storbritannia | 7 | 11 | ||
| Irland | 7 | |||
| Canada | 8 | |||
| Østerrike | 8 | |||
| Argentina | 9 | |||
| Spania | 10 | |||
| Australia | 11 | |||
| Nederland | 12 | |||
| Hellas | 12 | |||
| Tyskland | 13 | |||
| Frankrike | 14 | |||
| Sør-Korea | 15 | |||
| Belgia | 17 | |||
| Sveits | 21 | |||
| New Zealand | 23 | |||
| Brazil | 24 | |||
| Finland | 35 |
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
