Leopoldo Galtieri

Leopoldo Fortunato Galtieri Castelli (født 15. juli 1926, død 12. januar 2003) var leder for den tredje juntaen (1981–1982) under det siste militærdiktaturet i Argentina (1976–1983), og øverstkommanderende for de argentinske styrkene i Falklandskrigen mot Storbritannia i 1982. Han ble senere på 80-tallet stilt for krigsrett, dømt og fengslet for inkompetanse i krigen. Han døde i 2003.

Leopoldo Galtieri
Født		15. juli 1926[1][2][3][4] Caseros
Død		12. jan. 2003[1][3][4] (76 år) Buenos Aires Bukspyttkjertelkreft, hjerteinfarkt
Beskjeftigelse		Offiser, politiker
Embete		Argentinas president (1981–1982) kommandant (1. armekorps, 1979–) Chief of the Army General Staff (1979–1982)
Utdannet ved		Nation Military College Western Hemisphere Institute for Security Cooperation
Parti		partiløs
Nasjonalitet		Argentina
Gravlagt		La Chacarita Cemetery
Troskap		Argentina
Våpenart		Argentinas hær
Militær grad		Generalløytnant
Enhet		1. armekorps (1979 – 1980) 2. armekorps (1976 – 1977) Estado Mayor General del Ejército (1979 – 1982)
Dømt for		Forbrytelser mot menneskeheten
Deltok i		Falklandskrigen
Signatur
Leopoldo Galtieri på Commons

Oppvekst og militær karrière

Galtieri ble født i Buenos Aires. Foreldrene hans var fra arbeiderklassen, og de var etterkommere etter fattige italienske immigranter. Som 17-åring gikk Galtieri på det argentinske militærakademiet og studerte til å bli sivilingeniør. Noen år senere ble han offiser for et kompani med militæringeniører.

I 1975, etter 25 år som offiser, ble han kommandant for ingeniørkorpset. I 1976 ble han generalmajor, og i 1978 fikk han kontroll over hele hæren.

Tredje junta

I desember 1981 tok Galtieri over som leder for militærregimet etter Carlos Lacoste. Skiftet ble begrunnet med Lacostes angivelige helseproblemer, men i realiteten dreide det seg om et internt kupp innen regimet.

Galtieris soldater henrettet, torturerte og myrdet motstandere, og mange forsvant sporløst. Økonomien, som var i dårlig forfatning, utviklet seg en stund i positiv retning, men dette skulle vise seg å bli kortvarig.

Falklandskrigen

Leopoldo Galtieri mente Argentina hadde rett til å styre over Falklandsøyene, Sør-Sandwichøyene og Sør-Georgia, og beordret annektering av Falklandsøyene, hva som førte til Falklandskrigen.

Den ble utkjempet på Falklandsøyene, og i luftrommet over Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. De argentinske styrkene viste seg å være underlegne overfor den britiske sjømakten. De mest kjente slagene var slaget ved Goose Green, Mount Harriet (natten til 12. juni), Two Sisters (samme natt), Mount Longdon (samme natt) og slaget ved Mount Tumbledown (natten til 14. juni). Argentinerne overga seg da de mistet Port Stanley, det administrative senteret på Falklandsøyene.

Avsatt umiddelbart etter krigsnederlaget

Bare noen dager etter at britene hadde gjenvunnet kontrollen over Stanley, og krigens utfall dermed var gitt, ble Leopoldo Galtieri avsatt fra stillingen som de facto president i Argentina. Fram til demokratisk styre ble gjeninnført et drøyt år senere, lå makten hos den såkalte fjerde juntaen. Denne ble først ledet i bare to uker av Alfredo Saint Jean, og deretter av Reynaldo Bignone.

Referanser

1. Munzinger Personen, oppført som Leopoldo F. Galtieri, Munzinger IBA 00000016495, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
2. Proleksis Encyclopedia, oppført som Leopoldo Fortunato Galtieri, Proleksis enciklopedija-ID 3829^{[Hentet fra Wikidata]}
3. Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Leopoldo Fortunato Galtieri, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id galtieri-leopoldo-fortunato, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
4. Find a Grave, oppført som Leopoldo Fortunato Galtieri, Find a Grave-ID 7076024, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}