russisk dramatiker og forfatter (1871-1919) From Wikipedia, the free encyclopedia
Leonid Nikolajevitsj Andrejev (1871–1919) var en russisk dramatiker og forfatter. Hans krev 25 skuespill og er spesielt kjent for stykket Han som får ørefikene (1915). Han skrev også flere romaner og noveller og regnes som ekspresjonismens far i russisk litteratur.
Leonid Andrejev | |||
---|---|---|---|
Født | 9. aug. 1871[1][2][3][4] Orjol[5][6][7][8] | ||
Død | 12. sep. 1919[1][2][9][10] (48 år) Gorkovskoye (Viborgs län, Finland)[11] | ||
Beskjeftigelse | Dramatiker,[12] skribent,[13][12][14] journalist, forteller,[12] lyriker, prosaforfatter | ||
Utdannet ved | Juridisk fakultet ved Statsuniversitetet i Moskva (–1897)[5][8] | ||
Barn | Daniil Andreyev | ||
Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
Gravlagt | Molodyozhnoe (1919–1956)[15] Literatorskije mostki (1956–)[16] | ||
Språk | Russisk[17][12][18][19] | ||
Pseudonym | James Lynch, Л.— ев | ||
Debuterte | 1889 | ||
Aktive år | 1889– | ||
Viktige verk | The Seven Who Were Hanged | ||
IMDb | IMDb | ||
Signatur | |||
Andrejev ble født i Orjol i en middelklassefamilie. Han utdannet seg som jurist, men satset tidlig på en litterær karriere. Med sin ekspressive, realistiske stil ble han fort en populær forfatter i årene omkring 1905-revolusjonen. Etter hvert fikk tekstene hans et mørkere preg, og i hans senere forfatterskap dominerer pessimisme og sarkasme.[20]
Etter etter bolsjevikenes maktovertakelse i 1917 emigrerte han til Finland.
Blant hans mest kjente bøker regnes Bargamot og Garaska (Bargamot i Garaska, 1898), Storeslem (Bolsjoj sjlem, 1899), Det var en gang (Zjili-byli, 1901), Vasilij Fivejskijs liv (Zjizn Vasilija Fivejskogo, 1903), Den røde latter (Krasnyj smekh, 1904), Guvernøren (Gubernator, 1905), Mørket (Tma, 1907), De syv hengte ( Rasskaz o semi povesjannykh, 1908, norsk oversettelse i 1932), og romanen Sasjka Zjeguljov (1911).
Andrejev skrev 25 skuespill, deriblant det realistiske Professor Storitsyn (1912) og de symbolistisk-filosofiske Menneskets liv (Zjizn tsjeloveka, 1907), Til stjernene (K zvezdam, 1906) og Han som får ørefikene (Tot, kto polutsjajet posjtsjotsjiny, 1915).[20]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.