Leo von Caprivi

From Wikipedia, the free encyclopedia

Georg Leo von Caprivi de Caprara de Montecuccoli (født 24. februar 1831 i Charlottenburg i dagens Berlin, død 6. februar 1899 i Skyren i Brandenburg) var en tysk offiser og politiker. Han etterfulgte Otto von Bismarck som Tysklands andre kansler i 1890, en stilling han holdt til 1894. Han var både general i hæren og viseadmiral i marinen.

Kjappe fakta Født, Død ...
Leo von Caprivi
Thumb
FødtGeorg Leo von Caprivi de Caprera de Montecuccoli
24. feb. 1831[1][2][3][4]
Q15782821[5][3][4][6]
Død6. feb. 1899[1][2][3][4] (67 år)
Skórzyn, Lubusz Voivodeship[5][3][4][6]
Hjerteinfarkt
BeskjeftigelsePolitiker, militært personell 
Embete
  • Liste over Preussens ministerpresidenter (18901892)
  • Imperial chancellor (18901894)
  • company commander (1865)
  • division manager (1871)
  • Member of State Council (1884)
  • Tysklands utenriksminister (18901894) 
Utdannet vedDet prøyssiske krigsakademiet (18541857)[3][6]
Friedrichswerder Gymnasium (–1849)[3][6]
FarLeopold von Caprivi[4][6]
SøskenRaimund von Caprivi (familierelasjon: yngre bror)[4]
NasjonalitetKongeriket Preussen[3][4][6]
Det tyske riket[3][4][6]
Utmerkelser
7 oppføringer
Pour le Mérite[3]
Den sorte ørns orden
Andreasordenen
Annunziataordenen
Honorary citizen of Gdańsk
Jernkorset av 2. klasse[3]
Jernkorset av 1. klasse[3]
Troskaptysk keiser
VåpenartDen tyske keiserlige hær[7]
Militær gradLøytnant (19. september 1850),[8] Oberleutnant (1860),[8] kaptein (1. desember 1860),[8] oberstløytnant (1870),[9][8] oberst (18. januar 1872),[8][10] generalmajor (1877), generalløytnant (23. november 1882),[7][8][10] Vizeadmiral (20. februar 1880),[7][8] infanterigeneral (12. juli 1888)[7][8]
Enhet
Deltok iDen fransk-tyske krig,[7][9][8] Andre slesvigske krig, Den østerriksk-prøyssiske krig[7]
Signatur
Thumb

Lukk

Liv og virke

Bakgrunn

Caprivi var av slovensk opprinnelse. Familien, med det opprinnelige navnet Kopriva, stammet fra Koprivnik i Kočevski Rog, men hadde senere slått seg ned i Schlesien i Preussen. Han var eldste sønn av den prøyssiske Obertribunalrat og Kronsyndikus Leopold von Caprivi (1797–1865), medlem av Preußisches Herrenhaus, og hans hustru Emilie Köpke (1803–1871).[11] Moren stammet fra et borgerlig hjem. Faren var teologiprofessor og leder for Berlinisches Gymnasium zum Grauen Kloster Gustav Köpke.

Karriere

Caprivi gikk i 1849 inn i hæren, og deltok i krigene mot Østerrike i 1866 og mot Frankrike i 1870.[11] Etter hvert ble han general i infanteriet og stabssjef. Mellom 1883 og 1888 var han sjef for admiralitetet.

Caprivi ble i 1890 Bismarcks etterfølger som prøyssisk ministerpresident og tysk kansler.[11] Leo von Caprivis regjering var preget av en ny kurs i både utenriks- og innenrikspolitikken. Han forsonte seg med sosialdemokratene, som hadde vært Bismarcks bitreste fiender. Videre førte han en pro-britisk utenrikspolitikk. Dette kom blant annet til uttrykk gjennom Zanzibartraktaten, hvor britene avstod Helgoland (nå i Schleswig-Holstein) og Caprivistripen (i dagens Namibia) til Tyskland i bytte mot at Tyskland gav opp krav på Zanzibar og deler av Betschuanaland. Med denne politikken skapte han seg fiender blant kolonialisme-forkjempere, og med sin frihandelspolitikk også blant konservative landbruksfolk.

I hans regjeringstid ble den såkalte «gjenforsikringsavtalen» ikke fornyet. Avtalen var resultatet av Bismarcks forsøk på å opprettholde en allianse med Russland etter at Trekeiserforbundet (Tyskland, Russland og Østerrike-Ungarn) brøt sammen, noe som hadde ødelagt balansen i Bismarcks alliansesystem.

I 1892 måtte han gå av som prøyssisk statsminister etter å ha tapt en avstemning i det prøyssiske parlamentet om en utdannelseslov. Dette førte til en lite gunstig deling av makten mellom kansleren og etterfølgeren som prøyssisk statsminister, Botho zu Eulenburg. De ble i 1894 begge etterfulgt av fyrst Chlodwig zu Hohenlohe-Schillingsfürst.

En politiske årsak til Caprivis avgang som kansler var uenighet mellom ham og keiseren, om lovforslagene som skulle undertrykke sosialdemokratene, de såkalte Umsturzvorlage.SPD var partiet som ble knyttet til omveltning (Umsturz).[11] Caprivi ønsket ikke å fremme forslagene (Vorlage) for Riksdagen, da han ikke regnet med de ville gå igjennom.

Se også

Referanser

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.