From Wikipedia, the free encyclopedia
Georg Leo von Caprivi de Caprara de Montecuccoli (født 24. februar 1831 i Charlottenburg i dagens Berlin, død 6. februar 1899 i Skyren i Brandenburg) var en tysk offiser og politiker. Han etterfulgte Otto von Bismarck som Tysklands andre kansler i 1890, en stilling han holdt til 1894. Han var både general i hæren og viseadmiral i marinen.
| Leo von Caprivi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Georg Leo von Caprivi de Caprera de Montecuccoli 24. feb. 1831[1][2][3][4]  Charlottenburg[5][3][4][6] | ||
| Død | 6. feb. 1899[1][2][3][4] (67 år) Skórzyn, Lubusz Voivodeship[5][3][4][6] Hjerteinfarkt | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Det prøyssiske krigsakademiet (1854–1857)[3][6] Friedrichswerder Gymnasium (–1849)[3][6] | ||
| Far | Leopold von Caprivi[4][6] | ||
| Søsken | Raimund von Caprivi (familierelasjon: yngre bror)[4] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen[3][4][6] Det tyske riket[3][4][6] | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Pour le Mérite[3]
Den sorte ørns orden Andreasordenen Annunziataordenen Honorary citizen of Gdańsk Jernkorset av 2. klasse[3] Jernkorset av 1. klasse[3] | ||
| Troskap | tysk keiser | ||
| Våpenart | Den tyske keiserlige hær[7] | ||
| Militær grad | Løytnant (19. september 1850),[8] Oberleutnant (1860),[8] kaptein (1. desember 1860),[8] oberstløytnant (1870),[9][8] oberst (18. januar 1872),[8][10] generalmajor (1877), generalløytnant (23. november 1882),[7][8][10] Vizeadmiral (20. februar 1880),[7][8] infanterigeneral (12. juli 1888)[7][8] | ||
| Enhet |
| ||
| Deltok i | Den fransk-tyske krig,[7][9][8] Andre slesvigske krig, Den østerriksk-prøyssiske krig[7] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Caprivi var av slovensk opprinnelse. Familien, med det opprinnelige navnet Kopriva, stammet fra Koprivnik i Kočevski Rog, men hadde senere slått seg ned i Schlesien i Preussen. Han var eldste sønn av den prøyssiske Obertribunalrat og Kronsyndikus Leopold von Caprivi (1797–1865), medlem av Preußisches Herrenhaus, og hans hustru Emilie Köpke (1803–1871).[11] Moren stammet fra et borgerlig hjem. Faren var teologiprofessor og leder for Berlinisches Gymnasium zum Grauen Kloster Gustav Köpke.
Caprivi gikk i 1849 inn i hæren, og deltok i krigene mot Østerrike i 1866 og mot Frankrike i 1870.[11] Etter hvert ble han general i infanteriet og stabssjef. Mellom 1883 og 1888 var han sjef for admiralitetet.
Caprivi ble i 1890 Bismarcks etterfølger som prøyssisk ministerpresident og tysk kansler.[11] Leo von Caprivis regjering var preget av en ny kurs i både utenriks- og innenrikspolitikken. Han forsonte seg med sosialdemokratene, som hadde vært Bismarcks bitreste fiender. Videre førte han en pro-britisk utenrikspolitikk. Dette kom blant annet til uttrykk gjennom Zanzibartraktaten, hvor britene avstod Helgoland (nå i Schleswig-Holstein) og Caprivistripen (i dagens Namibia) til Tyskland i bytte mot at Tyskland gav opp krav på Zanzibar og deler av Betschuanaland. Med denne politikken skapte han seg fiender blant kolonialisme-forkjempere, og med sin frihandelspolitikk også blant konservative landbruksfolk.
I hans regjeringstid ble den såkalte «gjenforsikringsavtalen» ikke fornyet. Avtalen var resultatet av Bismarcks forsøk på å opprettholde en allianse med Russland etter at Trekeiserforbundet (Tyskland, Russland og Østerrike-Ungarn) brøt sammen, noe som hadde ødelagt balansen i Bismarcks alliansesystem.
I 1892 måtte han gå av som prøyssisk statsminister etter å ha tapt en avstemning i det prøyssiske parlamentet om en utdannelseslov. Dette førte til en lite gunstig deling av makten mellom kansleren og etterfølgeren som prøyssisk statsminister, Botho zu Eulenburg. De ble i 1894 begge etterfulgt av fyrst Chlodwig zu Hohenlohe-Schillingsfürst.
En politiske årsak til Caprivis avgang som kansler var uenighet mellom ham og keiseren, om lovforslagene som skulle undertrykke sosialdemokratene, de såkalte Umsturzvorlage.SPD var partiet som ble knyttet til omveltning (Umsturz).[11] Caprivi ønsket ikke å fremme forslagene (Vorlage) for Riksdagen, da han ikke regnet med de ville gå igjennom.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
