revmatisk lidelse From Wikipedia, the free encyclopedia
Leddgikt eller revmatoid artritt, er en revmatisk, autoimmun sykdom som gir en betennelsestilstand i ledd. Om lag 1 % av befolkningen er rammet, flest kvinner. Smerte, stivhet og hovne ledd er blant de vanligste symptomene, men også indre organer som lunger, hjerte og nyrer kan bli angrepet. Leddgikt kan oppstå akutt, men hos de fleste utvikler sykdommen seg gradvis. Som regel starter leddbetennelsen i håndledd, håndrotsledd, fingerledd eller forfotsledd.
Det er ikke kjent hva som utløser leddgikt, men det synes å være et samspill mellom arvelig disposisjon og en eller flere miljøefaktorer. Leddgikt er hyppigst blant kvinner over 65 år. 50 % av risikoen for å utvikle leddgikten kan forklares av genetiske faktorer. Forekomsten varierer geografisk, det er mest leddgikt i Nord-Europa og Nord-Amerika. Røyking kan øke risikoen for å utvikle leddgikt.[1]
Eldste spor av leddgikt er funnet i en mumie fra Ecuador. Avdøde menes å ha vært en munk eller vakt som døde som gammel mann en gang mellom 1560 og 1565. Leddgikt har oppstått i Amerika før Christofer Columbus' tid, men spredt seg genetisk til å bli en global sykdom.[2]
Stivhet, smerter og hevelse i små ledd som kan variere er typisk. Ofte affiseres ledd på både venstre og høyre side. Revmatologiske lidelser kan påvirke andre organer i kroppen, som kan føre til en rekke symptomer;
Ved avansert leddgikt kan det være vanlig at det oppstår sekundære forandringer som kan gjøre det vanskelig å bevege seg rundt og / eller trene, som eksempel:
Disse forandringene, inkludert primære symptomer kan ha en stor innvirkning på livskvalitet.
Fra 2010 brukes diagnostiske kriterier som omfatter
Leddgikt som ikke behandles fører til skadede ledd, redusert livskvalitet og komplikasjoner som hjerte- og karsykdommer. Behandling reduserer betennelsen i leddene og ellers i kroppen, og bedrer funksjonen og prognosen.
Ved leddgikt brukes
Den medikamentelle behandlingen kan deles i tre hovedgrupper
Leddgikt hos barn arter seg nokså likt som hos voksne. Diagnosen heter Juvenil Idiopatisk Artritt (JIA), også kalt barneleddgikt, og er et samlebegrep for flere kroniske leddsykdommer hos barn. Disse kan grovt inndeles i «få-ledds-type», «flere-ledds-type» og «systemisk type» (også kalt for Stills sykdom eller Stills syndrom).
Sykdommen kan gi vekstforstyrrelser, hvor ben i nærheten av betente steder får for stor blodtilførsel, og følgelig vokser for raskt. Ledd kan også bli deformerte. En alvorlig komplikasjon ved barneleddgikt kan være regnbuehinnebetennelse i øynene. Barneleddgikt kan brenne ut, og 85 % har full eller nesten full funksjon 25 år etter at sykdommen startet.
På grunn av faren for vekstforstyrrelser, behandles barneleddgikt mer aggressivt enn leddgikt hos voksne. Et nasjonalt kompetansesenter for barneleddgikt er lokalisert ved Rikshospitalet.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
