Landkjenning

Landkjenning betyr at en etter en sjøreise ser de første kjente merkene i landet, i landtoningen. Landet var, når en kom inn fra havet, lave, disige profiler hvor der etterhvert ble klarere hvor en egentlig var i forhold til planlagt rute.^[1] Landkjenning kunne også dreie seg om at havet skiftet farge, eller bølgene fikk et annet og karakteristisk mønster før noe var synlig. For den som fulgte med i fuglelivet var det også mulig å se at en nærmet seg en kyst.

Landkjenning er også et dikt av Bjørnstjerne Bjørnson, til musikk av Edvard Grieg (Op.31). Musikken blir også brukt til tradisjonelle oppsetninger av Peer Gynt ved hjemkomsten i siste akt.

Referanser

1. [https://www.nb.no/items/64174b8b779431f3689bdf883b45979e?page=69&searchText= Den norske los. B.3

Autoritetsdata