Lamarckisme er et begrep som i vår tid betegner oppfatningen om at ervervede egenskaper nedarves hos levende organismer. Den opprinnelige tankegang var imidlertid ikke utviklet til noe som senere lett skulle bli sett som i konkurranse med darwinismen.
Begrepet knyttes til den franske naturforskeren Jean-Baptiste de Lamarck (1744-1829). Dette ble etterhvert en vanlig oppfatning blant naturvitenskapsfolk på 1800-tallet. Både Charles Darwin (1809-1882) og Jean-Baptiste de Lamarck la til grunn i sine teoribygninger at egenskaper et individ har ervervet (det vil si, tilegnet seg) i løpet av sin levetid, går videre i arv til avkommet. I deres samtid var imidlertid betegnelsen lamarckisme ikke brukt.
Hva Lamarck hadde observert var at endringer i miljøet og vaner går hånd i hånd med endringer i organismens bygning, slik at det oppstår nye arter. Darwin tilføyde hypotesen at det er en naturlig seleksjon i kampen om ressurser, men ingen av de to visste virkelig hvordan egenskaper nedarves fra en generasjon til en annen.[1] Gregor Mendel (1822-1884) og hans arvelighetslære var ikke noe noen av dem foregrep eller kjente til.
Det tok lang tid før Larmarck ble ansett mer positivt, især fordi han var den første som antok en sammenheng mellom evolusjon og omgivelser og miljø.
Referanser
Litteratur
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
