LZ 129 «Hindenburg» var et tysk luftskip som ble bygd i 1935. Det er det største luftfartøy som noen gang er laget. LZ 127 «Graf Zeppelin» hadde omtrent bare halvparten så stort volum. «Hindenburg» ble verdenskjent da hydrogengassen i løfteskroget eksploderte og luftskipet forliste i den såkalte «Hindenburg»-ulykken i New Jersey i USA 6. mai 1937. Denne hendelsen førte til at man sluttet å bruke luftskip til transport. «Hindenburg» var oppkalt etter Tysklands andre president, Paul von Hindenburg.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Konstruksjon
![Thumb](#/media/Fil:Bundesarchiv_Bild_146-1986-127-05,_Bau_des_Luftschiffs_LZ_129_"Hindenburg".jpg)
• «The Pentagon», 43m (lys blå)
• «Apple Park», 464 m (lys grønn)
• RMS «Queen Mary 2»: 345 m (rosa)
• USS «Enterprise»: 342 m (gul)
• Luftskipet «Hindenburg»: 245 m (grønn)
• «Yamato» (1940): 263 m (mørkblå)
• Empire State Building: 443 m (grå)
• Supertankeren «Knock Nevis»: 458 m (rød)
Luftskipet «Hindenburg» hadde helt et nytt design hvor det innvendige skroget var laget av 100 % duraluminium. Skipet var 245 meter langt, mer enn dobbelt så langt som Ullevål stadion, 41 meter i diameter og inneholdt 200 000 m³ brennbar gass i 16 celler med en samlet løftekraft på 112,1 tonn. Motorene var fire 1200 hestekrefters (890 kW) dieselmotorer fra Daimler Benz, noe som ga den en topphastighet på 135 kilometer i timen.
Luftskipet kunne ta 72 passasjerer (50 på transatlantiske flyvninger) og hadde et mannskap på 61. Av aerodynamiske grunner var passasjerlugarene plassert inne i skroget i stedet for i gondolen. Skipet var konstruert av Luftschiffbau Zeppelin i 1935 til en kostnad på en halv million engelske pund. Jomfruturen ble gjennomført i mars 1936.
«Hindenburg» var egentlig designet for å bruke helium som et brannsikkert lag rundt hydrogenet, dvs. hver celle skulle ha hydrogen i midten og helium ytterst for å hindre brann. Men amerikanske myndigheter hadde innført en handelsboikott mot Tyskland som omfattet helium, og dette førte til at tyskerne måtte benytte kun den svært brennbare hydrogengassen som løftekraft. Siden hydrogen har noe høyere løftekraft enn helium, kunne nyttelasten økes noe, og noen passasjererlugarer legges til. Men en handelsboikott fra amerikansk side omfattet den ufarlige gassen, slik at flyselskapet ikke fikk tak i tilstrekkelig av det. De tyske ingeniørene mente likevel de hadde full kontroll, bare de la til noen ekstra sikkerhetsfunksjoner, og var så sikre på at skipet var trygt at de til og med utstyrte «Hindenburg» med et røkerom, uten at dette er blitt nevnt som mulig årsak til katastrofen.[1]
Vellykket første år
«Hindenburg»s karriere bygde på luftskipet «Graf Zeppelin» som allerede hadde fløyet drøye 2,5 millioner kilometer. I løpet av sitt første driftsår 1936 fløy «Hindenburg» 308 322 kilometer og fraktet 2798 passasjerer, 160 tonn gods og post. I løpet av året gjennomførte luftskipet 17 transatlantiske turer, (syv til Brasil og ti til USA). I en rekordflyvning i juli 1936 fløy det tur-retur over Atlanterhavet på 5 dager, 19 timer og 51 minutter. Den tyske bokseren Max Schmeling var da en av passasjerene, og han fikk en varm velkomst i Tyskland etter å ha slått amerikaneren Joe Louis.
1. august 1936 var «Hindenburg» til stede under åpningen av sommer-OL i Berlin. Kort tid før den tyske føreren Adolf Hitler ankom stadion, krysset luftskipet over med det olympiske flagget hengende etter.
Hindenburg-katastrofen
6. mai 1937 klokken 18:25 lokal tid tok luftskip «Hindenburg» fyr da det nærmet seg fortøyningsmasten ved Lakehurst Naval Air Station i New Jersey i USA. Flammene startet ved akterenden, og i løpet av 37 sekunder var luftskipet overtent. Av de 97 personene om bord omkom 35 (hvorav 13 passasjerer og 22 mannskap). Én av bakkemannskapene døde også, slik at det endelige antallet omkomne ble 36.
Historisk nyhetsdekning
Ulykken ble særlig husket på grunn av den brede nyhetsdekningen: bildene og den amerikanske journalisten Herbert Morrisons radiodekning fra landingen. Dette var den første transatlantiske luftskipsturen til USA dette året, noe som førte til at det var flere journalister til stede enn vanlig. Dette var den første av 18 turer planlagt for dette året.
Morrisons radioopptak ble ikke publisert før dagen etter. Deler av dette lydopptaket ble lagt til på et filmopptak for å formidle hendelsen tydeligere og dramatisere ulykken. Sendingen ble senere en av de mest kjente både i medie- og flyhistorien. Særlig ble Morrisons sørgelige kommentar «oh, the humanity!» berømt. Det er imidlertid usikkert om han sa «oh, the humanity» eller «all the humanity». Morrison hadde likevel gjentatte ganger omtalt menneskene på bakken som var i ferd med å få skipet trygt ned, som «mass of humanity». Han brukte derfor ordene da det ble klart at det brennende vraket ville lande på bakkemannskapene under.
Ulykkesstatistikk og følger
Det var flere luftskip-ulykker, de fleste på grunn av uvær, men ingen med zeppelinere før ulykken med «Hindenburg». Zeppelinerne hadde en imponerende sikkerhetsstatistikk. Luftskipet «Graf Zeppelin» hadde fløyet 1,6 millioner kilometer medregnet en reise Jorden rundt. Zeppelin-selskapet var svært stolt over at ingen passasjerer noen gang var blitt skadet på reiser med deres luftskip. Men «Hindenburg»-ulykken endret dette. Opinionens tillit til luftskip ble knust av bildene og lydopptakene fra ulykken. Sammen med andre verdenskrig og utviklingen av fly ble dette slutten for passasjer-luftskipene.
Spekulasjoner om årsaken til ulykken
De tre største spørsmålene om Hindenburg-ulykken er:
- Hvordan startet brannen?
- Hvilket materiale startet brannen i?
- Hva forårsaket den raske spredningen av brannen?
De bakenforliggende årsakene til ulykken er fremdeles omdiskutert, og teoriene er ofte farget av politiske meninger. Noen spekulerer for eksempel på om de tyske myndighetene på den tiden skyldte på brennbart hydrogen for å sette USAs heliumboikott i et dårlig lys.
I begynnelsen ble også sabotasje ofte nevnt som årsak til brannen, spesielt av Hugo Eckener, en tidligere sjef i Zeppelin-selskapet og veteran i den tyske luftskipindustrien. Zeppelinerne ble ansett som symboler på Hitler-Tyskland og ville derfor ha vært et naturlig mål for nazismens fiender. Noe bevis for sabotasje ble imidlertid aldri lagt fram under høringene etter ulykken.
En annen tilhenger av sabotasjeteorien var Max Pruss, kaptein på «Hindenburg». Pruss fløy nesten alle turene til LZ 127 «Graf Zeppelin» før «Hindenburg» var ferdig. I et intervju med Kenneth Leish i Colombia's Oral History Research Office fortalte Pruss at han hadde en sterk mistanke om sabotasje. Skipet hadde tidligere blitt truffet flere ganger av lyn på turene til og fra Brasil.
Den mest anerkjente teorien i dag er at skipet tok fyr etter oppbygging av statisk elektrisitet i luften etter en tordenstorm samme dag.[2] «Hindenburg»-ulykken skyldtes stoffets brennbarhet, og brannen var i virkeligheten aluminiumsbasert. Det stemmer godt overens med vitnenes beskrivelse av brannen.[3]
En annen teori sier at brannen startet inne i skipet, som følge av at diesel lekket ut og ble antent av de varme eksosrørene, og dermed forårsaket eksplosjonen.
Annet
En myte sier at «Hindenburg» ble ødelagt på sin jomfrutur, men luftskipet hadde vært i trafikk nesten ett helt år før ulykken inntraff.
«Hindenburg» var like lang som tre moderne Boeing 747-fly stilt opp etter hverandre. Dagens moderne luftskip, som stort sett bare brukes i reklamesammenhenger, er ofte bare en tidel av lengden til «Hindenburg».
Under sine første flyvninger hadde «Hindenburg» et spesiallaget Blüthner-piano av aluminium om bord. Dette ble senere fjernet og var ikke om bord da ulykken inntraff.
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
