From Wikipedia, the free encyclopedia
L'amore primitivo er en italiensk mondofilm fra 1964, regissert av Luigi Scattini og produsert av G.L.M. og Italian International Film. I hovedrollene spiller Jayne Mansfield, Franco Franchi, Ciccio Ingrassia, Mickey Hargitay og Carlo Kechler. Filmen handler om antropologen dr. Jayne, som har studert «primitive» menneskers ritualer rundt kjærlighet og seksualitet. Manus er skrevet av Massimo Pupillo, Luigi Scattini og Amedeo Sollazzo.
L'amore primitivo | |||
---|---|---|---|
Generell informasjon | |||
Utgivelsesår |
| ||
Prod.land | Italia | ||
Lengde | 83 min. | ||
Språk | Italiensk | ||
Bak kamera | |||
Regi | Luigi Scattini | ||
Produsent |
| ||
Manusforfatter |
| ||
Musikk | Coriolano Gori | ||
Sjeffotograf | Claudio Racca | ||
Klipp | Otello Colangeli | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende |
| ||
Prod.selskap | Cinema International Corporation | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb |
Antropologen dr. Jayne sjekker inn på hotell i Roma. Hun har studert «primitive» menneskers ritualer rundt kjærlighet og seksualitet, og skal presentere funnene sine for en professor. Han møter henne på hotellrommet hennes for å se på en dokumentar hun har laget. Før de starter forklarer dr. Jayne at etter hennes mening er også de «siviliserte» menneskene primitive når det er snakk om kjærlighet. Professoren er ikke enig, men hun håper at han skal bli overbevist etter at de har sett dokumentaren. Mens de sitter og ser står to pikkoloer som jobber på hotellet utenfor døren og lusker, desperat etter å få et glimt at dr. Jayne. Etter at dokumentaren er ferdig er professoren fortsatt ikke enig med dr. Jaynes teori, så hun bestemmer seg for å demonstrere den for ham. Hun gir professoren beskjed om å gjemme seg i skapet. Deretter slipper hun inn de to pikkoloene som står utenfor døren, og utfører en striptease for dem. Dette gjør dem ville av begeistring, men har også en så kraftig effekt på professoren at dr. Jayne må flykte fra rommet.
Jayne Mansfield spilte inn filmen i mai 1964 i Italia.[1] Filmen inkluderte også mye arkivfoto som viste diverse kjærlighetsritualer. Den inneholdt scener som hadde blitt filmet i Roma, Paris, Kenya, Marokko, Senegal, Guinea, Tanganyika, Singapore, Tokyo, Hongkong og Polynesia.[2] Scener fra filmen ble inkludert i dokumentaren The Wild, Wild World of Jayne Mansfield, som ble utgitt i 1968, året etter Mansfields død.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.