Lønneslekten (Acer) er en slekt med trær og busker i lønnefamilien (Sapindaceae) i ordenen Sapindales. Den ble tidligere sammen med Dipteronia regnet til en mindre lønnefamilie, Aceraceae.
Lønneslekten | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Acer L. | |||
Populærnavn | |||
lønneslekten | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | planter | ||
Divisjon | karplanter | ||
Klasse | blomsterplanter | ||
Orden | lønneordenen | ||
Familie | lønnefamilien | ||
Underfamilie | Hippocastanoideae | ||
Økologi | |||
Antall arter: | ca. 126 | ||
Habitat: | terrestrisk | ||
Utbredelse: | den nordlige halvkule | ||
Inndelt i | |||
se egen seksjon |
Beskrivelse
De fleste artene er løvfellende, ofte med praktfulle høstfarger. Noen få eviggrønne arter vokser i middelhavsområdet og Sør-Asia. Bladene er som regel som regel håndnervede og håndflikede med tre til ni fliker. Det finnes også arter med fjærnervede, hele eller trekoblede blad, og asklønn (Acer negundo) har ulikefinnede blad. Hos lønn sitter bladene motsatt; platan og ambratre har også håndflikede blad, men hos dem sitter bladene spredt.[1]
Plantene kan ha rene hann- og hunnblomster på samme plante (sambu), tvekjønnede og rene hannblomster på samme plante (andromonøci), tvekjønnede og rene hannblomster på ulike planter (androdiøci), eller hann- og hunnblomster på ulike planter (særbu). Noen arter pollineres av insekter, andre av vinden. Blomsterstanden er en klase, halvskjerm eller skjerm. Blomstene har 4–5 begerblad, 4–5 kronblad, nektarskive, 4–12 pollenbærere og 2 fruktblad med 2 frøemner i hver. Fruktene sitter parvis, og frukten er en samara der frøet sitter i enden av en lang vinge. Samaraen roterer når den faller, noe som minsker fallhastigheten og bidrar til å føre frøet lengst mulig vekk fra mortreet.[1][2][3]
Utbredelse
Slekten har en vid utbredelse i tempererte områder og tropiske fjellstrøk på den nordlige halvkule. Én art, Acer laurinum, finnes sør for ekvator i Indonesia. Med omtrent 126 arter har lønneslekten nest mest arter av treslektene i nordlige tempererte strøk; bare eikeslekten har flere arter. Omtrent 85 % av artene vokser i Øst- og Sørøst-Asia, og det er langt færre arter i Europa, Vest-Asia og Nord-Amerika.[4][5]
De tre artene som forekommer naturlig i Nord-Europa, er spisslønn (Acer platanoides), platanlønn (Acer pseudoplatanus) og naverlønn (Acer campestre). I Norge vokser opprinnelig bare spisslønn. Den er naturlig utbredt på Øst- og Sørlandet, men finnes forvillet andre steder. Platanlønn er forvillet og har gjennom sin kraftige formeringsevne blitt svært vanlig i lavlandet rundt mange byer i Norge. Den har vist seg i stand til å modne frø helt nord til Harstad og Tromsø. Naverlønn vokser naturlig nordover til Danmark og Sør-Sverige og blir av og til forvillet i Sør-Norge.[6][7]
Nytte
Mange lønnearter dyrkes som prydtrær og -busker i hager og parker. De har blad med ofte spektakulære høstfarger, og noen har interessante knopper, blomster eller frukter. Enkelte, for eksempel papirlønn (Acer griseum) og stripelønnene i seksjon Macrantha, har dekorativ bark. Lønn er spesielt viktig i japansk hagekunst. Mange av artene som vokser vilt i dette landet, har elegant vekstform og vakker bark og blad, og det er dyrket fram hundrevis av kultivarer. Spesielt viktig er viftelønn (Acer palmatum) med kraftig, rød høstfarge.[8][9][10][11][12]
Lønnesirup tappes fra den amerikanske arten sukkerlønn (Acer saccharum). Flere av de storvokste artene, som platanlønn og spisslønn i Europa og sukkerlønn i Amerika har betydning som tømmertrær. Trevirket er homogent og slitesterkt, og det brukes i trapper, til parkett, gulvbord, paneler, lister, rekkverk, leketøy og sportsutstyr. Virket leder lyd godt og brukes til musikkinstrumenter, som trommer og halsen på fioliner og elgitarer.[13]
Galleri
- Bark hos papirlønn (Acer griseum)
- Blad og blomster hos vinlønn (Acer circinatum)
- Viftelønn, kultivaren 'Sango kaku'
- Frø av platanlønn (Acer pseudoplatanus)
- Lønneved
Delgrupper
Lønneslekten fordeles på en rekke seksjoner som igjen ofte deles i serier. Slekten Negundo er nå slått sammen med Acer. Oversikten nedenfor omfatter kun et utvalg av artene. Norske navn følger Gjærevoll (1977) og Hansen (2019).[1][8][11][14][15][16][17]
- seksjon Acer
- serie Acer – Eurasia
- Acer caesium
- Acer heldreichii
- platanlønn (Acer pseudoplatanus)
- Acer trautvetteri (ofte ansett som underart av A. heldreichii)
- Acer velutinum
- serie Monspessulana – middelhavslandene og tilstøtende områder
- Acer granatense (ofte ansett som underart av A. opalus)
- balkanlønn (Acer hyrcanum)
- Acer iranicum[18]
- Acer mazandaranicum[19]
- fransklønn (Acer monspessulanum)
- italialønn (Acer opalus)
- Acer obtusatum (ofte ansett som underart av A. opalus)
- Acer obtusifolium
- kretalønn (Acer sempervirens)
- Acer undulatum
- serie Saccharodendron – Nord-Amerika (ofte anses alle artene i serien som underarter av A. saccharum)
- floridalønn (Acer floridanum)
- Acer grandidentatum
- Acer leucoderme
- svartlønn (Acer nigrum)
- sukkerlønn (Acer saccharum)
- Acer skutchii
- serie Acer – Eurasia
- seksjon Arguta – Himalaya, Kina, Japan
- Acer acuminatum
- Acer argutum
- Acer barbinerve
- Acer stachyophyllum
- seksjon Ginnala – Eurasia
- seksjon Glabra – Nord-Amerika
- serie Glabra
- Acer glabrum
- serie Glabra
- seksjon Hyptiocarpa – Sør- og Sørøst-Asia
- seksjon Indivisa – Japan
- agnbøklønn (Acer carpinifolium)
- seksjon Lithocarpa
- serie Lithocarpa – Asia
- djevlelønn (Acer diabolicum)
- Acer sterculiaceum
- Acer tsinglingense (kanskje et synonym for A. sterculiaceum)
- serie Macrophylla – vestlige Nord-Amerika
- oregonlønn (Acer macrophyllum)
- serie Lithocarpa – Asia
- seksjon Macrantha – Asia, Nord-Amerika
- Acer capillipes
- Acer caudatifolium
- hagtornlønn (Acer crataegifolium)
- Acer davidii
- Acer forrestii (ofte ansett som underart av A. pectinatum)
- Acer laxiflorum (ofte ansett som underart av A. pectinatum)
- Acer maximowiczii (ofte ansett som underart av A. pectinatum)
- Acer morrisonense
- Acer pectinatum
- stripelønn (Acer pensylvanicum)
- rustlønn (Acer rufinerve)
- Acer sikkimense
- mandsjurstripelønn (Acer tegmentosum)
- Acer tschonoskii
- Acer wardii
- seksjon Negundo
- seksjon Oblonga – Asia
- Acer buergerianum
- Acer cordatum
- Acer lucidum
- Acer oblongum
- Acer paxii
- seksjon Palmata – Asia, vestlige Nord-Amerika[20]
- Acer calcaratum
- Acer campbellii
- Acer chapaense
- vinlønn (Acer circinatum)
- Acer duplicatoserratum[21]
- Acer erianthum
- Acer fabri
- japanlønn (Acer japonicum)
- Acer laevigatum
- Acer oliverianum
- Acer osmastonii
- viftelønn (Acer palmatum)
- Acer pauciflorum
- korealønn (Acer pseudosieboldianum)
- måneskinnslønn (Acer shirasawanum)
- Acer sieboldianum
- Acer sino-oblongum
- Acer wuyuanense
- seksjon Parviflora – Japan
- serie Distyla
- lindelønn (Acer distylum)
- serie Parviflora
- Acer nipponicum
- serie Distyla
- seksjon Pentaphylla – Kina
- serie Pentaphylla
- Acer pentaphyllum
- serie Pentaphylla
- seksjon Platanoidea – Eurasia
- naverlønn (Acer campestre)
- tyrkerlønn (Acer cappadocicum)
- Acer divergens (ofte ansett som underart av A. cappadocicum)
- Acer lobelii (ofte ansett som underart av A. cappadocicum)
- Acer longipes
- Acer miyabei
- Acer okamotoanum
- Acer orthocampestre[4]
- Acer pictum
- spisslønn (Acer platanoides)
- Acer truncatum
- seksjon Pubescentia – Pakistan, Afghanistan, Nord-Kina
- Acer pentapomicum
- seksjon Rubra – Japan, østlige Nord-Amerika
- seksjon Spicata – Asia, Nord-Amerika
- Acer caudatum
- topplønn (Acer spicatum)
- Acer ukurunduense
- seksjon Trifoliata – Øst-Asia
- serie Grisea
- papirlønn (Acer griseum)
- nikkolønn (Acer maximowiczianum)
- Acer triflorum
- serie Mandshurica
- Acer mandshuricum
- Acer sutchuenense
- serie Grisea
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.