Remove ads
Kystartilleri er en militær våpengren som historisk har hatt ansvaret for kanoner i faste installasjoner og i utgangspunktet disponert for beskytning av sjømål. Kystartilleriet har også inkludert undervannsforsvaret med minefelt og torpedobatterier, nærforsvarstropper, landgangsfartøyer, luftvern og til tider diverse missilbaserte våpen (eksempelvis Hellfire).
Siden 1990-årene har kystartilleriet i de fleste land blitt gradvis bygget ned, da faste installasjoner har blitt veldig sårbare for presisjonsvåpen, samt at den tradisjonelle invasjonsfrykten har avtatt globalt. Kystartilleri har vært særlig utbredt i Norge, Sverige og Finland. Sverige holder på å avvikle sine kystfort, mens Norge og Finland fremdeles har anlegg i møllpose, men de skal også avvikles.
_(5013788545).jpg)
Under okkupasjonen bygde tyskerne ut kystartillerianlegg, og høyeste antallet ble nådd høsten 1942 med 293 anlegg (72 fra marinen og 221 fra hæren) av sterkt varierende standard i Norge, i tillegg til 88 anlegg fra Lyngenfjorden og østover som hadde blitt demolert under tilbaketrekningen fra Finnmark. Kystartilleriet overtok 157 kanonbatterier med 589 kanoner og 15 torpedobatterier etter tyskerne, de siste av disse anleggene og materiellet ble tatt ut av bruk ved årtusenskiftet.
Den mest kjente trefningen mellom et kystfort og fiendtlige skip i Norge skjedde 9. april 1940 da krysseren «Blücher» ble senket i Drøbaksundet etter ildgivning fra Oscarsborg festning. Kystartilleriet har pr. idag ingen aktive kystfort, torpedobatterier eller minefelt lenger, selv om noen ligger i «møllpose», og våpenarten i seg selv er nedlagt og tatt inn i Kysteskadren. I tillegg til torpedofort har Norge to typer kanonmateriell i «møllpose», hhv. 75 og 120mm tårnkanon, begge fra Bofors.
Remove ads
Russlands kystartilleri er en våpenart i Russlands marine. Den er utstyrt med landbaserte faste og mobile robot- og artillerisystemer. Sammen med Russlands marineinfanteri er det en del av den russiske marinens kyststyrker. [1]
Utdypende artikkel: Kustartilleriet
Det svenske kystartilleri ble en egen våpenart i 1902, underlagt Svenska marinen. Kystartilleriet besto etterhvert av fem regimenter. I 2000 ble det bestemt at kystartilleriet skulle avvikles og erstattes av Amfibiekåren.
Det amerikanske artilleriet ble i 1907 delt i feltartilleri og kystartilleri. Kystartillerikorpset bestod da av 107 kompanier. I 1924 ble det opprettet en regimentorganisasjon i kystartilleriet. Det var 16 faste kystartilleriregimenter og flere mobile kystartilleri- og luftvernregimenter. Kystartilleriet fantes også innenfor Nasjonalgarden og reserven. I 1943 ble bataljonen organisasjonsenhet. De fleste kystartillerieenheter ble avviklet fra 1944-1946 og våpenarten ble offisielt nedlagt i 1950.[2] Til kystartilleriet hørte siden 1918 U.S. Army Mine Planter Service, en organisasjon for utlegging av minesperrer med egen mineutleggingsfartøyer.[3]
Remove ads
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Remove ads