Kunnskapssenteret for helsetjenesten
From Wikipedia, the free encyclopedia
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (senere Kunnskapssenteret for helsetjenesten) ble etablert i 2004 som egen statsetat underlagt Helse- og omsorgsdepartementet med ansvar for å styrke kunnskapsgrunnlaget for faglige beslutninger i helsetjenesten og forvaltningen. Fra 2016 ble Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten innlemmet som en divisjon i Folkehelseinstituttet under navnet Kunnskapssenteret for helsetjenesten. Etter en omorganisering i 2017, formelt iverksatt 1.1.2018, inngår oppgavene til Kunnskapssenteret, inkludert Helsebiblioteket, i Folkehelseinstituttets område for helsetjenester, og de ansatte har flyttet fra Pilestredet park til Myrens verksted i Oslo.
| Kunnskapssenter for helsetjenesten | |||
|---|---|---|---|
 Inngangsparti til bygningen der Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten hadde kontor | |||
| Type | Del i Folkehelseinstituttet, tidligere selvstendig forvaltningsorgan | ||
| Virkeområde | Norge | ||
| Etablert | 1. desember 2003 | ||
| Ansatte | 202 (2014)[1] | ||
| Nettsted | www.kunnskapssenteret.no | ||
Kunnskapssenteret skulle bidra til effektive og kunnskapsbaserte helsetjenester av høy kvalitet gjennom å samle, systematisere, vurdere, generere og formidle kunnskap.
Kunnskapssenteret skulle ifølge vedtektene[2]:
- Fokusere på kunnskap om effekten, nytten og kvaliteten av metoder, dvs. alle intervensjoner, virkemidler og tiltak, som benyttes i eller er aktuelle for helsetjenesten.
- Legge til rette for bruk av forskningsbasert kunnskap ved utforming, utøvelse,organisering og forvaltning av helsetjenesten.
Dette ble gjort ved å oppsummere forskning om effekt av tiltak, måle kvaliteten på utvalgte deler av helsetjenesten, utvikle kvalitetsindikatorer, forvalte kunnskap om forbedringstiltak, arbeide for bedre pasientsikkerhet, og utvikle helseøkonomiske modeller.
Blant Kunnskapssenterets ressurser og tjenester var Helsebiblioteket og de tre meldeordningene[3] for uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten, for problemer med blodoverføring og blodgivning og for avvik fra kvalitet og sikkerhet ved håndtering av celler og vev. Meldeordningene ble overført til Helsedirektoratet fra 2016. Hensikten med meldeordningene er at helsetjenesten skal lære av og forebygge uønskede hendelser.
Kunnskapssenteret hadde sekretariatet for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten[4] og driftet den nasjonale databasen for mini-metodevurdering[5], nettstedet for varsling av nye medisinske metoder, MedNytt[6], og Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer[7].
Kvalitetsforbedring i helsetjenesten
Se også: Kunnskapsbasert praksis
Kvalitetsforbedring i helsetjenesten handler om systematisk kartlegging av dagens praksis samt utarbeiding av ny ønsket praksis blant annet for å oppnå større grad av pasientsikkerhet. Kvalitet blir definert av Norsk Standard, NS-EN ISO 9000 som «I hvilken grad en samling av iboende egenskaper oppfyller behov eller forventning som er angitt, vanligvis underforstått eller obligatorisk.» Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten 2005-2015 beskriver høy kvalitet i helsetjenester.[trenger referanse]
Modell for kvalitetsforbedring ble utarbeidet i Kunnskapssenteret for helsetjenesten og er en videreutvikling fra prosessforbedring og Demings sirkel. Kvalitetsforbedringsmodellen ligger på helsebiblioteket sine nettsider som er et oppslagsverk for helsetjenesten.
Kunnskapssenteret var et forvaltningsorgan underlagt Helsedirektoratet. Virksomheten var regulert i vedtekter fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunnskapssenteret hadde ingen myndighetsfunksjoner og kunne ikke instrueres i faglige spørsmål. Kunnskapssenteret bestemte selv sin arbeidsform og kunne fritt formidle og offentliggjøre sitt arbeid. Kunnskapssenterets første direktør var John-Arne Røttingen. Magne Nylenna var direktør ved innlemmingen i Folkehelseinstituttet.
Kunnskapssenteret holdt til i Rikshospitalets gamle Kvinneklinikk, nå kalt Domus & Medicus, i Pilestredet park i Oslo.
Kunnskapssenteret ble innlemmet i Nasjonalt folkehelseinstitutt fra 1. januar 2016.[8]
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
