Kublai-khan, også stavet Khubilai-khan (mongolisk: Chubilai; kinesisk: 忽必烈, pinyin: Hūbìliè; tempelnavn 世祖, Shìzǔ, født 23. september 1215 på de mongolske stepper, død 18. februar 1294 i Beijing) var en mongolsk militærleder, khan (1260–1294) av det mongolske rike og grunnlegger og første keiser (1279–1294) av Yuan-dynastiet.
| Kublai-khan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 23. sep. 1215[1][2][3] Mongolriket | ||
| Død | 18. feb. 1294[1][2][3] (78 år) Khanbaliq (Yuan)[4] | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | 9 oppføringer
Tëgülun
Chabi (1270–1294) Nambui Talahai khatun Nuhan Bayaujin Khatun Khökhlun Khatan Qoruchin Khatun Sugedasi | ||
| Far | Tuluj[5] | ||
| Mor | Sorghagthani Beki | ||
| Søsken | 10 oppføringer
| ||
| Barn | |||
| Nasjonalitet | Yuan | ||
| Gravlagt | Burkhan Khaldun | ||
Liv og virke
Bakgrunn
Kublai Khan var sønnesønn av den berømte Djengis Khan, grunnleggeren av det mongolske riket. Han var den andre sønnen til Djengis Khans fjerde sønn Tolui. Hans mor var dronning Sorghagthani Beki som var assyriansk kristen
Kublai-khan var på 1250-tallet guvernør i nordlige Kina for sin eldre bror Möngke.
Storkhan
Han ble etter Möngkes død i 1259 mongolenes kaghan («storkhan»), og hans rike strakte seg fra Nord-Kina i øst til Russland og Persia i vest. I de første årene hadde han sin residens i Karakorum, en telt/jurtby vest i Mongolia. Siden grunnla han i 1264–1267 en ny residens i Jenking[trenger referanse] (dagens Beijing, på mongolsk Khanbaliq (eldre transkripsjon Kanbaluk), «khanens by», og som Marco Polo oppfattet som Cumbuluk). Hans sommerhovedstad, Xanadu, ble omspunnet i myter for sin prakt.
Det kinesiske Song-riket ble erobret fra nord i 1277, og Kublai styrtet dynastiet Song. Han hadde nå kontroll over hele Kina. Men hans gjentatte forsøk på å erobre Japan 1274 og 1281 via Korea (se mongolinvasjonene av Japan) og hans angrep på Java i 1292 mislyktes. Han førte også krig i Burma og Tonkin (dagens Vietnam), som underkastet seg som vasallstater, og han underla seg Tibet.
I Khanbaliq holdt han et glitrende og mektig hoff, noe Marco Polo fikk oppleve i årene 1275–1292, og engasjerte seg i utdannelse og kunnskap, handel, sysselsetting og samferdsel. Kublai var nysgjerrig på kristendommen, og da han fikk besøk av Niccolo og Maffeo Polo, Marco Polos far og onkel, i 1263, da han fremdeles holdt til i Karakorum, ba han dem be paven om å sende 100 kristne misjonærer. Men pavestolen grep ikke den store sjansen til å kunne kristne mongolene og dermed hele Sentral-Asia, og Kublai Khan gikk til slutt over til buddhismen.
Han valgte seg den tibetanske guruen Drogön Chögyal Phagpa som åndelig rådgiver. Det var Phagpa som hadde fått Kublai Khan til å konvertere til den tibetanske buddhismen og Phagpa rettferdiggjorde mongolenes styre ved å framstille den mongolske keiser som en Chakravartin, en universell buddhistisk konge som regjerer velvillig over hele verden.
Kublai-khan bygde i 1272 Trommetårnet i Beijing. Dette ble restaurert under Ming-dynastiet og fikk da sitt nåværende utseende. Kublai Khan grunnla også Konfuciustempelet i Beijing som senere ble bygd om av Kublai-khans sønnesønn.
Referanser
Litteratur
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
