Krill

Krill (Euphausiacea) er en gruppe rekelignende virvelløse dyr, og er en viktig art zooplankton.

Krill
Antarktisk krill, Euphausia superba
Nomenklatur
Euphausiacea Dana, 1852
Populærnavn
krill[1] (lyskreps)
Hører til
storkrepser, krepsdyr, leddyr
Økologi
Antall arter:		86
Habitat:		hav
Utbredelse:		hele verden
Inndelt i
Bentheuphausia amblyops Euphausiidae

I henholdsvis Nord-Atlanteren og Stillehavet er Meganyctiphanes norvegica og Euphausia pacifica viktige krillarter.^[1] Antarktisk krill er en nøkkelart i det antarktiske økosystem i Sørishavet.

Krill er en viktig matressurs for bardehvaler, djevelrokker, hvalhaier, seler og noen få sjøfugl-arter som eter nesten utelukkende krill.

Krill finnes i alle hav i verden. De er en viktig art nær bunnen av næringskjeden, fordi de eter plante- og dyreplankton, og omdanner dette til en form som passer for mange større dyr, og utgjør sådan en betydelig mengde biomasse til disposisjon for predatorer. De fleste artene holder seg på dypt vann om dagen, og stiger opp nærmere overflaten om natten.

Kommersiell krill-fiske er utbredt i områdene rundt Japan og i Sørishavet. Mesteparten brukes i landbruk og akvariefôr, som åte innen sportsfiske, eller i farmasiindustrien. I Japan og Russland brukes krill også som menneskemat, og er kjent som okiami (オキアミ) i Japan.

Antarktisk krill og ressursenen i Sørishavet forvaltes og reguleres av "Convention for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources" (CCAMLR). For å forhindre overfiske og dermed at næringsgrunnlaget for arter som pingvin og sel blir redusert, benyttes føre var prinsippet i forvaltningen av denne viktige ressursen. Biomassen av Antarktisk krill i Sørishavet er estimert til 379 millioner tonn,^[2] noe som gjør den til en av artene med størst total biomasse.

Taksonomisk plassering

Taksonomien til storkrepser er komplisert og flere av gruppen er utdødd. Det er generelt omstridt å fin-inndele organismer taksonomisk. En vanlig oppdelning anerkjenner storkrepser som en av seks ulike klasser av krepsdyr, og storkrepser er den mest artsrike gruppen. En moderne oppdatering av systematikken gis av Martin og Davis^[3], som følgende oversikt følger ned til nivået orden, mens lavere nivåer i enkelte tilfeller følger Catalogue of Life^[4], men stort sett WoRMS-databasen.^[5]. Utdødde grupper er markert med †.

• Rekke: krepsdyr (Crustacea) - 67 000 arter
  • KLASSE storkrepser (Malacostraca) - +30 000 arter Latreille, 1802
    • Underklasse «ekte storkreps» Eumalacostraca - +22 000 arter Grobben, 1892
      • Usikker overorden Eucarida Calman, 1904
        • Orden Amphionidacea - 1 art . I. Williamson, 1973
        • Orden tifotkrepser (Decapoda) - 2.700 slekter, 15 000 arter Latreille, 1802
        • Orden krill (Euphausiacea) - 2 familier, 11 slekter, 86 arter Dana, 1852
          • Incertae sedis
            • Familie Bentheuphausiidae Colosi, 1917
              • Slekt Bentheuphausia G.O. Sars, 1885
            • Familie Euphausiidae Dana, 1852
              • Slekt Boreophausia
              • Slekt Cyrtopia
              • Slekt Euphausia Dana, 1850
              • Slekt Hansarsia Shaw, 2023 (= Nematoscelis G.O. Sars, 1883, ikke Wollaston, 1867)
              • Slekt Meganyctiphanes Holt & Tattersall, 1905
              • Slekt Nematobrachion Calman, 1905
              • Slekt Nematodactylus
              • Slekt Nyctiphanes Sars, 1883
              • Slekt Parathysanopoda
              • Slekt Pseudeuphausia Hansen, 1910
              • Slekt Rhoda
              • Slekt Stylocheiron G.O. Sars, 1883
              • Slekt Tessarabrachion Hansen, 1911
              • Slekt Thysanoessa Brandt, 1851
              • Slekt Thysanopoda Milne-Edwards, 1830