Kreis Freital

Kreis Freital var en Landkreis som eksisterte i Bezirk Dresden i Den tyske demokratiske republikk (DDR) fra 1952 til 1990, med hovedsete i Freital. I vest grenset den mot Kreis Freiberg og Kreis Brand-Erbisdorf i Bezirk Karl-Marx-Stadt, i sør mot Kreis Dippoldiswalde, i øst mot Kreis Pirna, i nordøst mot byen Dresden og i nordvest mot Kreis Meißen.

Kreis Freital
Delstat		Bezirk Dresden
Status		Landkreis
Grunnlagt		1. august 1952
Opphørt		17. mai 1990
Hovedstad		Freital
Areal		313,66 km²
Befolkning		76 654 (3. oktober 1990)
Bef.tetthet		244,4 innb./km²
Offisielle språk		Tysk
Kreis Freital 51°01′N 13°39′Ø

Størstedelen av kretsens byer og kommuner tihørte opprinnelig distriktene Amtshauptmannschaft Dresden, Amtshauptmannschaft Dippoldiswalde, Amtshauptmannschaft Meißen og Amtshauptmannschaft Pirna i kongeriket Sachsen.

Etter Tysklands gjenforening fortsatte den å eksistere fra 1990 til 1994 innenfor Fristaten Sachsen som Landkreis Freital. Den 1. august 1994 ble den slått sammen med Kreis Dippoldiswalde til den nye kretsen Weißeritzkreis som eksisterte frem til 2008.

Byer og kommuner

I 1990 bestod kretsen av følgende kommuner, herunder 4 byer:

#	Bykommuner
1	Freital, sammen med Hainsberg (siden 1964), Saalhausen (siden 1973), Kleinnaundorf (siden 1974), Somsdorf (siden 1974), Weißig (siden 1974) og Wurgwitz (siden 1974)
2	Rabenau, sammen med Lübau (siden 1974), Obernaundorf (siden 1974) og Spechtritz (siden 1973)
3	Tharandt
4	Wilsdruff, sammen med Kaufbach (siden 1973), Limbach (siden 1974) og Birkenhain (siden 1950 i Limbach)

#	Kommuner
5	Bannewitz, sammen med Cunnersdorf b. Kaitz (siden 1950)
6	Borthen frem til 1992 (overført til Röhrsdorf, Landkreis Pirna)
7	Colmnitz
8	Dorfhain
9	Goppeln, sammen med Golberode (siden 1959), Gaustritz (fra 1957 til Golberode) og Kauscha (siden 1959)
10	Grumbach
11	Helbigsdorf, sammen med Blankenstein (siden 1974)
12	Kesselsdorf, sammen med Braunsdorf (siden 1994), Kleinopitz og Oberhermsdorf (fra 1973 overført til Braunsdorf)
13	Klingenberg
14	Kreischa, sammen med Bärenklause-Kautzsch (siden 1994), Babisnau (siden 1957 overført til Bärenklause-Kautzsch), Gombsen (siden 1973), Wittgensdorf (siden 1950 til Gombsen), Kleincarsdorf (siden 1973), Lungkwitz (siden 1973), Quohren (siden 1971), Sobrigau (siden 1994), Theisewitz (siden 1973), Brösgen og Kleba
15	Kurort Hartha, sammen med Fördergersdorf (siden 1973) og Grillenburg (siden 1973)
16	Mohorn, sammen med Herzogswalde (siden 1974)
17	Oelsa, sammen med Karsdorf (siden 1971)
18	Pohrsdorf
19	Possendorf, sammen med Börnchen (siden 1970), Rippen (siden 1994) og Hänichen (siden 1972 del av Rippen)

Gjennom en rekke enkeltstående forvaltningsreformer, ble antallet kommuner redusert betydelig frem til 1994.