Bezirk Karl-Marx-Stadt

Bezirk Karl-Marx-Stadt var det mest folkerike og tettest befolkede distriktet (Bezirk) i Den tyske demokratiske republikk (DDR). Det ble opprettet under forvaltningsreformen i DDR i 1952, som et av 14 distrikter (Bezirke) og eksisterte frem til oppløsningen av DDR i 1990. Dets administrative senter var Chemnitz, fra 1953 kalt Karl-Marx-Stadt. Før denne byen skiftet navn, ble det kalt Bezirk Chemnitz.

Basisdata
Hovedstad:	Karl-Marx-Stadt
Areal:	6.009 km 2[1]
Innbyggere:	1.859.500 (1989)
Kart
Bezirk Karl-Marx-Stadt

Distriktet omfattet de vestlige og sentrale delene av Erzgebirge, Erzgebirgsvorland og Vogtland, mot grensen til det tidligere Tsjekkoslovakia. Byen Oberwiesenthal, beliggende 914 moh. mot den tsjekkiske grensen, var den høyest beliggende byen i hele DDR. Det tilgrensende 1214.6 meter høye Fichtelberg var i tillegg den høyeste fjelltoppen i landet.

Historie

Distriktets navn var i begynnelsen Bezirk Chemnitz. Da byen Chemnitz ble omdøpt til Karl-Marx-Stadt den 10. mai 1953, ble det foretatt en tilsvarende navneendring av distriktet.

Den 23. april 1990 stemte tre fjerdedeler av byens innbyggere for å gjeninnføre byens gamle navn Chemnitz, og samtidig ta i bruk distriktets opprinnelige navn. Med virkning fra 1. juni 1990 tok distriktet igjen navnet Bezirk Chemnitz.

Da DDR ble oppløst den 3. oktober 1990, ble distriktet oppløst og integrert i territoriet til Fristaten Sachsen. Distriktets kretser fortsatte å eksistere med et par marginale forskjeller frem til kretsreformen i Sachsen i 1994 og 1996.

Regierungsbezirk Chemnitz, som ble etablert i Sachsen den 1. januar 1991, og det nåværende Direktionsbezirk Chemnitz, som ble etablert den 1. august 2008 i forbindelse med kretsreformen i Sachsen i 2008, omfatter nesten det samme geografiske området som Bezirk Chemnitz.

Administrativ inndeling

Bezirk Karl-Marx-Stadt var inndelt i følgende bykretser og landkretser:

Bykretser	Areal	Innbyggere
Karl-Marx-Stadt (fra 10. mai 1953 til 1. juni 1990 Chemnitz)	129 km²	317.600
Plauen	58 km²	78.800
Zwickau	57 km²	122.100
Johanngeorgenstadt (frem til 20. juni 1957)
Schneeberg (frem til 23. november 1958)

Kretser	Areal	Innbyggere
Annaberg	382 km²	85.100
Aue	365 km²	124.800
Auerbach	233 km²	72.200
Brand-Erbisdorf	354 km²	37.600
Flöha	263 km²	53.500
Freiberg	310 km²	84.500
Glauchau	174 km²	70.200
Hainichen	318 km²	69.200
Hohenstein-Ernstthal	134 km²	62.300
Karl-Marx-Stadt-Land (fra 10. mai 1953 til 1. juni 1990 Chemnitz)	292 km²	109.100
Klingenthal	236 km²	36.100
Marienberg	434 km²	66.100
Oelsnitz	348 km²	39.600
Plauen-Land	308 km²	24.100
Reichenbach	155 km²	59.300
Rochlitz	311 km²	52.800
Schwarzenberg	198 km²	59.100
Stollberg	196 km²	84.300
Werdau	208 km²	76.600
Zschopau	214 km²	56.700
Zwickau-Land	332 km²	88.400

Regjeringssjefer og Partiledere

Leder av distriktets råd

• 1952–1960 Max Müller (1899–1977)
• 1960–1963 Werner Felfe (1928–1988)
• 1963–1981 Heinz Arnold (1920–2000)
• 1981–1990 Lothar Fichtner (* 1934)
• 1990 Albrecht Buttolo (Regjeringsfullmektig) (* 1947)

Førstesekretær i distriktets avdeling av SED

• 1952–1959 Walter Buchheim (1904–1979)
• 1959–1963 Rolf Weihs (* 1920)
• 1963–1976 Paul Roscher (1913–1993)
• 1976–1989 Siegfried Lorenz (* 1930)
• 1989–1990 Norbert Kertscher (* 1954)

Innbyggertall

År	Innbyggere
1961	2.098.600
1967	2.080.090
1970	2.057.200
1981	1.920.000