primitiv art av andefugl From Wikipedia, the free encyclopedia
Kragegjeterfugl (Chauna torquata) er en art av fugl i slekten Chauna, som er én av to slekter i familien av gjeterfugler (Anhimidae). Arten er monotypisk og endemisk for sør-sentrale deler av Sør-Amerika. Dette inkluderer landområder øst av Andes, fra det ekstremt sørøstre Peru (Madre de Dios), Bolivia og det sørlige Brasil til østkysten, og sørover til det sentrale Argentina østover til østkysten.
Kragegjeterfugl | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Chauna torquata Oken, 1816 | |||
Synonymi | |||
Chaja torquata | |||
Populærnavn | |||
kragegjeterfugl, sørlig gjeterfugl | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Ryggstrengdyr | ||
Klasse | Fugler | ||
Orden | Andefugler | ||
Familie | Gjeterfugler | ||
Slekt | Chauna | ||
Miljøvern | |||
IUCNs rødliste:[1] | |||
ver 3.1
LC — Livskraftig | |||
Økologi | |||
Habitat: | tropisk og subtropisk våtmark | ||
Utbredelse: | endemisk for Sør-Amerika | ||
Kragegjeterfugl er en stor fugl som måler cirka 80–95 cm og veier omkring 2 700–4 400 g. Kjønnene er like. Fjærdrakten er hovedsakelig tofarget grå. Hodet og resten av kroppen er lys mellomgrå, mens ryggen, vingene og stjerten er mørkere grå. De mørke fjærene på overdelen har lysere kanttrim. Fuglene karakteriseres av et svært lite hode i forhold til resten av kroppen. Hodet har en prominent fjærkam i bakhodet (oksipitalt plassert), med bakoverpekende smale og opp mot 70 mm lange fjær. Halsen virker todelt, i det øvre del er tynn og står i forhold til hodet i størrelse, mens nedre del er tykk og står i forhold til den store kroppen. Ved skillet mellom den tynne og tykke delen av halsen har arten en prominent koksgrå (nærmest sort) halsring på den øvre tykke delen av halsen, og en tynn hvit ring nederst på den tynne delen av halsen. Nebbet er skiftende grålig (mørkest ytterst), kraftig, kort og krummet (nærmest falkelignende) og har to avlange pusteåpninger som er plassert langs sidene, slik at det er tydelig åpning tvers igjennom nebbet. Mellom nebbet og de store mørke øynene har den bar rødrosa hud. De undere ekstremitetene er rødlig oransjefargede, halvlange og svært kraftige, og føttene har lange kraftige tær med korte mørke klør. Vingene har to store hvite flekker på oversiden, som bare er synlige når fuglen flyr.[2]
Arten er nært knyttet til tropiske og subtropiske våtmarksområder, noe som inkluderer innsjøer, laguner, myrområder og områder som regelmessig oversvømmes. Den svømmer mer enn de to andre artene av gjeterfugl. Den opptrer dessuten i tørrere områder enn de andre, spesielt om vinteren, da den tidvis observeres i jordbruksområder med enger eller der det dyrkes korn. I Santa Cruz i Bolivia er arten obsertvert i høyder opp mot 1 150 moh. Arten eter typisk de grønne delene av sukkulenter og akvatiske planter, som skudd, frø, løv og røtter. Den eter dessuten noe animalsk føde, men i begrenset omfang og hovedsakelig insekter mens fuglene er unge.[2]
Arten regnes som svært vokal og høylydt. Den minner om lyden av gjess, men den er spinklere og mer høylydt, og det hevdes at lyden bærer opp mot tre kilometer. Arten er monogam og lever i langvarige parforhold. Parene lever solitært og er svært territoriale. Fuglene har evnen til å vagle seg på greiner og lignende. Hekketiden er om våren. Eggene legges gjerne i september–november. Redet er en stor konstruksjon av plantemateriale og annet egnet rask som fuglene finner, og begge deltar i byggingen. Som regel plasseres det på grunt vann, men av og til også nært vann på land. Hunnen legger normalt 3–5 egg med 2–3 dagers intervall. Hvert av eggene veier cirka 160 g. Inkubasjonstiden tar cirka 42–46 dager og begge foreldrene bidrar med rugingen. Avkommet er dunkledd når de klekker og veier omkring 92 g. De blir kun få dager ved redet, men er kapable til å svømme med det samme. Full fjærdrakt oppstår etter cirka 8–10 uker, og ungene blir uavhengige etter cirka 12–14 uker.[2]
Kragegjeterfugler regnes i hovedsak som standfugler, men utenfor hekketiden kan arten danne store nomadiske flokker på leting etter mat.[2]
Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Carboneras (2018).[3] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[4][5] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.