From Wikipedia, the free encyclopedia
Kontrapost (fra italiensk contrapposto, «motsetning»)[1] er et begrep innen billedkunst ved akttegning, men særlig skulptur, for å beskrive en menneskelig figur som står og hviler vekten på den ene foten, slik at skuldrene og armene vrir seg av aksen fra hoftene og beina i aksialplanet.[2] Det betyr at den naturlige kontrabalansen til en stående kroppsstilling hvor hvilende og belastet del har motsatt vridning ved å bøye hoftene i en retning og beina i den andre retningen.[1] Vekten er balansert på en fot, derfor blir det en knekk i hoften. Dette er en måte å få en skulptur til å se naturtro ut.
Kontrapost, som først dukket opp i antikkens Hellas tidlig på 500-tallet f.Kr., regnes som en avgjørende utvikling i historien til antikkens gresk kunst (og i forlengelsen av vestlig kunst), ettersom det markerer første gang i vestlig kunst at menneskekroppen brukes å uttrykke en psykologisk disposisjon.
Den første kjente statuen som brukte kontrapost er Kritiosgutten, ca. 480 f.Kr.,[3] omtalt som sådan ettersom statuen ble tilskrevet billedhuggeren Kritios. Det er mulig, til og med sannsynlig, at tidligere bronsestatuer hadde brukt teknikken, men hvis de gjorde det, har de ikke overlevd og kunsthistorikeren Kenneth Clark kalte statuen «den første vakre nakenakt i kunsten».[4] Statuen er en gresk marmororiginal og ikke en romersk kopi.
Stilen ble videreutviklet i økende grad av naturalisme og ble popularisert av billedhuggere i den hellenistiske og keiserlige romerske perioden, men falt ut av bruk i middelalderen. Den ble senere gjenopplivet under den italienske renessansen av kunstnerne som Donatello og Leonardo da Vinci, etterfulgt av Michelangelo, Rafael og andre kunstnere fra høyrenessansen. En av prestasjonene til den italienske renessansen var nettopp gjenoppdagelsen av contrapposto. Et kjent eksempel på bruk av kontrapost er Michelangelos statue David[1] hvor den asymmetriske balansen i holdningen hans, med en hofte fremover og vekten flyttet til ett ben, demonstrerer den klassisk renessanseteknikken.[5]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
