Kontrabande

Kontrabande (fra fransk contrebande, fra spansk contrabanda, «mot befaling»)^[1] er en betegnelse på alle varer som er ulovlig å innføre, eie, besitte, omsette eller lignende grunnet sin illegale natur. Normalt brukes ordet om varer som er forbudt å bringe over landegrenser, kjent som smuglergods og i overført betydning det av en eller annen grunn er forbudt å bruke.^[2][1] I sjøfart er kontrabande alle former for illegal last.

Falske pengesedler beslaglagt av det føderale politiet i Brasil

Sjømenn fra missilfregatten USS Underwood (FFG 36) og den amerikanske kystvakten gjenvinner smuglergods fra vannet. Underwood er utplassert til Sentral- og Sør-Amerika og Karibia, 2012

Etymologi

Kontrabande hadde opprinnelig den bokstavelig betydningen «proklamsjon mot», men begrepet fikk på 1520-tallet den nye betydningen «smugling, ulovlig eller forbudt ferdsel»; på 1590-tallet som «smuglede varer, det som ved lov er forbudt å importere eller eksportere». Det kommer fra fransk contrebande, «en smugling», fra eldre italiensk contrabando (moderne italiensk contrabbando), «ulovlig handel», sammensatt fra latin contra, «mot» + bando, «proklamsjon». Sistnevte kilde var middelalderlatinske bannus, bannum (beslektet med engelske ban, «forbudt»). Betydningen forbudte varer og smuglergods hadde allerede kommet i bruk før ordet ble tatt opp i engelske eller norsk.^[3][4]

Lov om væpnet konflikt

Smuglingsvåpen beslaglagt av en afghansk og koalisjonens sikkerhetsstyrke under en offensiv sikkerhetsoperasjon i Nangarhar

I internasjonal lov betyr kontrabande smuglergods som til syvende og sist er bestemt for territorium under fiendens kontroll og som kan være mottakelige for bruk i væpnet konflikt.^[5] Tradisjonelt er kontrabande klassifisert i to kategorier, absolutt kontrabande og betinget kontrabande. Den førstnevnte kategorien omfatter våpen, ammunisjon og forskjellige materialer, som kjemikalier og visse typer maskiner som kan brukes direkte til å føre krig eller konverteres til krigsinstrumenter.

Betinget kontrabande, tidligere kjent som sporadisk kontrabande, består av materialer som proviant og husdyrfôr. Smugling av denne typen, antagelig uskyldig i sitt vesen, er gjenstand for beslaglegging dersom forsyningene etter den krigførende nasjonen som beslaglegger dem, er bestemt til fiendens væpnede styrker i stedet for til sivil bruk og forbruk. I tidligere avtaler mellom nasjoner har visse andre varer, blant annet såpe, papir, klokker, landbruksmaskiner og smykker, blitt klassifisert som ikke-kontrabande, men distinksjonene har vist seg meningsløse i praksis.

Den amerikanske borgerkrigen

Kontrabande under den amerikanske borgerkrigen, rømt slave, maleri av Thomas Waterman Wood, 1865

Under den amerikanske borgerkrigen ble konfødererteide slaver som søkte tilflukt i unionens militærleirer eller som bodde i territorier som falt under unionskontroll erklært som «krigens kontrabande». Dette begrepet ble benyttet for å beskrive en ny status for visse mennesker som rømte slaveri. Politikken ble først formulert av general Benjamin Butler i 1861, i det som ble kjent som «Fort Monroe-doktrinen», etablert i Hampton, Virginia.

Statusen til slaver eid i sørstatene ble et problem tidlig i 1861, ikke lenge etter at fiendtlighetene begynte i den amerikanske borgerkrigen. Festningen Fort Monroe ved bukten Hampton Roads i Virginia, var en stor festningsverk holdt av nordstatene som aldri ble erobret av sørstatene, til tross for dens nærhet til hovedstaden deres, Richmond. Den 24. mai 1861 unnslapp tre menn, Frank Baker, Shepard Mallory og James Townsend, fra sitt slaveri ved å krysse Hampton Roads havn om natten fra det konfødererte okkuperte Norfolk County i Virginia, og søke tilflukt i Fort Monroe.^[6] Før de rømte hadde disse tre mennene blitt tvunget til å hjelpe til med å bygge et artilleribatteri ved Sewell's Point, rettet mot Fort Monroe. Kommandøren for Fort Monroe, generalmajor Benjamin Butler, nektet å returnere Baker, Malloy og Townsend til den konfødererte offiseren som krevde at de måtte gjøres til slaver igjen.^[7]

Ved krigens slutt hadde unionen opprettet 100 kontrabandeleirer for flyktninger i sør,^[8] og Roanoke Island Freedmen's Colony (1863–1867) ble utviklet til å være en selvbærende koloni.^[9] Mange voksne frigjørere jobbet for lønn for hæren i slike leire, lærere ble rekruttert fra nord til skolene deres av American Missionary Association (en protestantisk abolisjonistgruppe dannet i 1846),^[10] og tusenvis av frigjorte vervet seg fra slike leire til USAs fargede tropper for å kjempe med unionen mot konføderasjonen.^[11]

Referanser

1. «kontrabande», NAOB
2. contraband, Cambridge Dictonary
3. «contraband (n.)», Online Etymology Dictionary
4. Ayto, John (1999): Dictionary of Word Origins, Bloomsbury Reference; s. 134
5. San Remo Manual on International Law Applicable to Armed Conflicts at Sea. International Committee of the Red Cross, oktober 1995. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 9780521558648; s. 148.
6. Goodheart, Adam (1. april 2011): «How Slavery Really Ended in America», The New York Times. ISSN 0362-4331.
7. Quarstein, John V. (28. mai 2021): «Ben Butler and the Contrabands», The Mariners' Museum
8. Wills, Eric (19. juni 2017): «The Forgotten: The Contraband of America and the Road to Freedom», National Trust for Historic Preservation
9. «The Roanoke Island Freedmen's Colony», North Carolina Digital History. Arkivert fra originalen den 29. september 2011
10. Beard, Augustus Field (1909): A Crusade of Brotherhood, a History of the American Missionary Association, Boston, The Pilgrim press
11. «Background Essay on Civil War ’Contraband’», American Social History Productions

Se også

• Krigskontrabande

Eksterne lenker

• Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata