Norsk læreskrift for en kommende konge fra ca. 1250 From Wikipedia, the free encyclopedia
Kongespeilet (norrønt Konungs skuggsiá, latin Speculum regale) er et fyrstespeil, læreskrift i samfunnskunnskap og samfunnsmoral fra midten av 1200-tallet.[1] Det er et filosofisk-didaktisk skrift forfattet i Norge en gang mellom 1250 og 1260[2] i Håkon Håkonssons regjeringstid. Verket omhandler kongens makt, naturforhold og teologi, samt praktiske råd for oppførsel, tale og antrekk. Kongespeilet legger vekt på ytre handlinger som kan læres og ikke på sinnelag.[3] Det er blitt karakterisert som det eneste monumentale verket fra norsk middelalder.[4] Det meste av den norrøne litteraturen ble skrevet på Island, mens Kongespeilet trolig er forfattet av en nordmann.[5]
| Kongespeilet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Forfatter(e) | ukjent verdi | ||
| Språk | Norrønt | ||
| Utgitt | 1250 | ||
Kongespeilet ble skrevet som en lærebok for sønnene til kong Håkon Håkonsson. Verket fikk også betydning for Magnus Lagabøtes lovgivning.[6] Selv om det, slik tittelen angir, er et læreverk for en prins' oppdragelse, har det allmenn hensikt, slik forordet forteller: «... skrevet for alle og er til lovlig bruk akkurat som en almening».
Men om nokon er huga på eller forviten etter å høyre eller lære denne boka, då er det ingen naudsynleg å røkje etter namnet på den som let skrive henne, eller kva mann han var, at det ikkje skal gå så til at nokon vandar det nyttige som kan finnast i boka, angen av vanvørding eller avund eller av einkvan fiendskap mot ham som laga henne
Forfatteren er ukjent, men er tydelig en lærd person, sannsynligvis knyttet til kongens hoff i en framtredende posisjon. Forsker Fredrik Paasche mente at forfatteren kunne være erkebiskop Einar Gunnarsson, men andre forskere mener at forfatteren har for sterke monarkiske synspunkt til å være en så fremtredende kirkeleder.[7] Forfatteren har teologiske og astronomiske kunnskaper, og er vel bevandret i både norsk og utenlandsk litteratur. Han nevner også at det finnes folk på andre siden av kloden, antipoder. Språket kan tyde på at han var fra, eller bodde i Trondheim eller Trøndelag. Noen kilder har endog antydet lokaliseringen så presist som til Nærøy i Namdalen.[8][9]
Kongespeilet er skrevet i en klassisk og innarbeidet sjanger, og teksten har form av en dialog mellom far og sønn. Sønnen spør, og blir undervist av sin far som blant annet gir praktiske og moralske råd angående kjøpmannskap, hirden, høvisk opptreden og militærvesenet. En del av Kongespeilet omhandler forholdet mellom kirke og stat.
Kongespeilet forteller også meget om verden sett fra Norge, preget av den tid da Norge besto av Norgesveldet som var større enn bare dagens Norge. Her fortelles det om værlag og seilingstider, om dyrelivet i Grønlandshavet, om merkelige ting og undre på Island, om himmelstrøkene og nordlyset. Stilen kan ha lyrisk klang som overgår ridderromanene: «På den tiden da vinterdag går inn, tar austvinden til å uglades og tykkes være avsatt fra herredømmet sitt fordi han har tapt hodebunaden, den gylne krone. Da setter han en hatt av skyer på hodet og stønner tungt som om han sørger over det tap han nyss har lyd.»[10]
Den første moderne utgaven utkom i 1848, utgitt av Universitetet i Oslo. Det finnes moderne utgaver både på bokmål og nynorsk.
Kongespeilet består av tre seksjoner. Først kommer en prolog av forfatteren, og deretter er hovedteksten delt opp i to deler. Den første delen handler om handel, natur og geografi. Den andre delen handler om skikk og bruk ved hoffet, moral, kristendom og til slutt lov og rett.
Verket skriver for eksempel at en hirdmann skal ha velstelt hår og veltrimmet skjegg. Talen skal ifølge Kongespeilet være tydelig og ikke brautende, og det var viktig vite når man skal tie.[3]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
