enorm statue av solguden Helios From Wikipedia, the free encyclopedia
Kolossen på Rhodos var en enorm statue av den greske solguden Helios som ble reist på Rhodos i Egeerhavet, på 200-tallet f.Kr. Statuen hadde omtrent samme størrelse som Frihetsgudinnen i New York, USA, men var plassert på en lavere plattform. Kolossen på Rhodos var ett av verdens syv underverker.
Aleksander den store døde i ung alder i 323 f.Kr uten å makte å utpeke en etterfølger. I kampene som etterfulgte Alexanders død mellom hans generaler, den såkalte Diadokenes krig, endte med at tre av dem delte opp hans imperium rundt det østlige middelhavsområdet.
Under krigshandlingene hadde øya Rhodos vært på Ptolemaios I Soter sin side og da Ptolemaios etter hvert tok styringen over Egypt, dannet de en allianse som kontrollerte det meste av handelen i det østlige Middelhavet.
En annen av Alexanders generaler, Antigonos I Monofthalmos, mislikte utviklingen sterkt. I 305 f.Kr. fikk han sin sønn Demetrios, som nå var blitt en berømt general på egne vegne, til å invadere Rhodos med en hærstyrke på 40 000 mann. Byen var sterkt befestet og Demetrius måtte bygge en serie med store beleiringstårn for å komme over bymurene. Den første ble montert på seks skip, men det blåste overende i en storm før det kunne bli brukt. Han forsøkte på nytt med ett som var enda større, Helepolis, og som var landbasert, men rhodesierne forsvarte seg med å oversvømme området foran tårnet slik at det ikke kunne bli rullet fram mot murene.
I 304 f.Kr. sendte Ptolemaios en flåte av skip til Rhodos og Demetrios’ arme kom seg unna i et hastig tempo, så hastig at de etterlot det meste av utstyret sitt. Til tross for fiasko fikk Demetrios likevel kallenavnet Poliorcetes, «byenes beleirer», av hans etterfølgere andre steder. For å feire seieren besluttet rhodesierne å bygge en gigantisk statue av deres guddommelige beskytter, solguden Helios. Konstruksjonen ble overlatt til Khares, en innfødt på Rhodos, og som hadde erfaring med store statuer fra før. Hans lærer, den berømte skulptøren Lysippos hadde reist en 18 meter høy statue av guden Zevs. Tidligere, 435 f.Kr. hadde Phidias reist en 12 meter høy statue av Zevs i Olympia og som ble betraktet som den mest berømte skulptur i den greske antikken. Det var med andre ord stor prestisje knyttet til kombinasjonen guddommelig motiv og storslått størrelse.
Oldtidens opptegnelser, som er noe selvmotsigende, beskriver konstruksjonen ved at den ble bygget i flere steinkolonner eller i tårn av steinblokker som byggets indre. Den ble reist på en 15 meter høy sokkel av hvit marmor i nærheten av innløpet til havnen, muligens på en molo (bølgebryter) ved havnen. Jernbjelker ble drevet inn i steintårnene og bronseplater ble festet til bjelkene og dannet ‘huden’, statuens ytre flater. Mye av materialene var blitt smeltet ned fra de våpen som Demetrios’ hærstyrker hadde etterlatt seg, og det etterlatte beleiringstårnet ble brukt som stillas rundt konstruksjonen. De øverste delene ble bygget ved å bruke en rampe fra bakken. Statuen i seg selv ble over 34 meter høy.
Konstruksjonen ble ferdigstilt i 282 f.Kr. etter 12 år. Statuen sto dessverre bare i knappe 56 år før Rhodos ble rystet av et jordskjelv i 226 f.Kr. Statuen brakk ved kneleddene og falt mot land. Ptolemaios III Euergetes av Egypt tilbød seg å betale for å gjenreise statuen, men et svar fra et orakel gjorde rhodesierne redde for at de hadde fornærmet Helios med hovmod og de avslo tilbudet. Restene lå på bakken i over 800 år, og selv restene var så imponerende i seg selv at mange reiste dit for å se på dem. Plinius den eldre skrev at få mennesker kunne greie å favne armene rundt statuens tommel og at selv hver av fingrene var større enn de fleste statuer.
I 654 e.Kr. erobret en arabisk hærstyrke under Muawiyah I øya Rhodes, og, ifølge kronikøren Theophanes, ble restene av statuen solgt til reisende handelsmann fra Edessa. Denne fikk statuen brukket opp i mindre deler og fraktet som skrapmetall på ryggen av 900 kameler til sitt hjem. Deler av statuen fortsatte å dukke opp for salg i årene etter ved at de ble funnet langs karavaneruten.
Mange gamle illustrasjoner (øverst) viser statuen med en fot på begge sider av havnen slik at skip kunne seile mellom beina. William Shakespeare i teaterstykket Julius Cæsar (II, i 136-8) lar Cassius si til Cæsar selv:
Kolossen som står med begge bein på hver side av havnen er derimot en fantasi fra senere beskrivelser.
Det har vært mye debatt i moderne tid om Kolossen skulle gjenbygges. Tilhengerne har pekt på økt turisme, mens motstanderne har pekt på de store økonomiske omkostningene, over 100 millioner euro. Ideen har dukket opp mange ganger siden 1970-tallet, men på grunn av manglende bevilgninger har arbeidet aldri kommet i gang. Konkrete planer for Kolossen har eksistert siden 1998 av den gresk-kypriotiske kunstneren Nicolas Gotziamanis.
En moderne referanse til statuen finnes i sonetten «The New Colossus» av den amerikanske poeten Emma Lazarus (1849 – 1887) som sier
I diktets begynnelse sammenligner Lazarus Kolossen på Rhodos med dagens Frihetsgudinne i New York. Dette diktet ble plassert på en bronseplate i Frihetsgudinnen i 1903.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
