Kolbjørn Stordrange

Kolbjørn Stordrange (1924–2004) var en norsk politiker (H), rektor og gårdbruker fra Flekkefjord. Han var stortingsrepresentant for Vest-Agder i tre valgperioder fra 1965 til 1977.

Kolbjørn Stordrange
Født		27. sep. 1924[1] Nes (Vest-Agder)[1]
Død		18. nov. 2004[2] (80 år) Flekkefjord[2]
Beskjeftigelse		Politiker, bonde, rektor
Embete		Stortingsrepresentant (stortingsperioden 1969–1973, Vest-Agder valgdistrikt, 1969–1973) varamedlem i Europarådets parlamentariske forsamling (1974–1977) vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1958–1961, Vest-Agder valgdistrikt, 1958–1961) vararepresentant til Stortinget (stortingsperioden 1965–1969, Vest-Agder valgdistrikt, 1965–1969) stortingsrepresentant (stortingsperioden 1973–1977, Vest-Agder valgdistrikt, 1973–1977) stortingsrepresentant (fast møtende vararepresentant, stortingsperioden 1965–1969, Vest-Agder valgdistrikt, 1965–1969)
Utdannet ved		Universitetet i Oslo
Barn		Bjørn Stordrange
Parti		Høyre
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		Kongens fortjenstmedalje i gull (1994) KS-medalje (1995)

Liv og virke

Han vokste opp på gården Storedranga i daværende Nes kommune. Han fikk skjøte på gården etter sin mor, som da var enke, i 1948.^[3]

Han tok artium ved Voss landsgymnas og arbeidet noen år som lærer i Flekkefjord. Han ble cand.philol. med hovedfag i engelsk fra Universitetet i Oslo i 1954.^[4][5] Samme år giftet han seg med lærerinne Magnhild Hovstad, datter av Johan Hovstad. Kolbjørn og Magnhild fikk tre barn; sønnen Bjørn Stordrange ble også stortingsrepresentant.^[3][6] Stordrange ble i 1955 ansatt som lektor ved Flekkefjord gymnas. Han var rektor her fra 1979 til 1991.^[4][5]

Stordrange var medlem av kommunestyret og varaordfører i Nes før kommunesammenslåingen i 1965, deretter medlem av Flekkefjord bystyre og formannskap.^[4]

Han var Høyres 1. vararepresentant til Stortinget fra Vest-Agder i periodene 1958–1961 og 1965–1969. Den siste perioden møtte han fast for Sverre Walter Rostoft, som var industriminister. Stordrange var innvalgt på eget mandat i periodene 1969–1973 og 1973–1977. Han satt først i Stortingets protokollkomité, så i Stortingets landbrukskomité og til sist i Stortingets kirke- og undervisningskomité.^[4] Han fant selv skolepolitikken mest givende å arbeide med, men søkte ikke renominasjon til Stortinget i 1977.^[5][7]

Han vendte tilbake til kommunepolitikken, i 1979 som Høyres ordførerkandidat i Flekkefjord. Han ble ikke ordfører, men satt i bystyret og formannskapet og som leder i flere kommunale utvalg frem til 1991, deretter perioden 1991–1995 som medlem av bystyret og leder i eldrerådet.^[4][7]

Han mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 1994 og KS-medaljen i 1995.^[4][7]