norsk maler (1808–1879) From Wikipedia, the free encyclopedia
Knud Andreassen Baade (1808–1879) var en norsk landskaps- og marinemaler.
| Knud Baade Knud Andreassen Baade | |||
|---|---|---|---|
 Knud Baade ved staffeliet. Blyanttegning av Caspar David Friedrich | |||
| Født | 28. mars 1808[1][2][3][4] Skjold | ||
| Død | 24. nov. 1879[1][5][3][4] (71 år) München | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler | ||
| Utdannet ved | Det Kongelige Danske Kunstakademi | ||
| Nasjonalitet | Norsk | ||
| Gravlagt | Alter Südfriedhof | ||
| Felt | Landskapsmaleri, marinemaleri | ||
| Utdannelse | Det Kongelige Danske Kunstakademi | ||
| Inspirert av | I.C. Dahl, Caspar David Friedrich | ||
| Beskyttere | Ludwig I av Bayern | ||
| Signatur | |||
 | |||
Baade var elev av I. C. Dahl og levde en stor del av sitt kunsterliv i Tyskland. Han er spesielt kjent for romantiske, dramatiske og stemningsfulle kystlandskap i måneskinn og ble betegnet som «måneskinnsmaler». Nasjonalgalleriet eier en rekke malerier av Baade, og han er også representert i flere utenlandske kunstsamlinger.
Knud Baade ble født i Skjold Prestegård i 1808, i det som nå er en del av Vindafjord kommune, Rogaland. Faren var prokurator – senere sorenskriver – Andreas Baade (1775–1852). Moren Johanne Margrethe (1788–1851) var datter av presten i Skjold, Morten Heinrich Magnus. Sammen hadde ekteparet ni barn.
Skoleundervisningen i begynnelsen av attenhundretallet var liten: faren underviste i skriving og regning, og morfaren ga grunnleggende katekismeopplæring. Den unge Knud hadde god tid til å prøve ut tegning og maling.
Onkelen Ole Baade var skipskaptein i Stavanger, og en gang brakte han med seg et lite kunststykke fra London til familien i Skjold: en liten flaske med en garnvinne inni. Knud ble fascinert av kunststykket og laget selv et lignende arbeid. I Bergen ble man oppmerksom på arbeidene til Knud, og dette gjorde at han fikk en plass hos den danskfødte maleren Carl Peter Lehmann, som oppholdt seg i byen. Lehmann tok seg imidlertid ikke av sin unge elev, og Baade forlot ham etter et par uker. På egen hånd fortsatte han med å male portretter og bybilder.
Konsul August Conow fikk samlet inn penger blant bergenske borgere, nok til å gi Baade et reisestipend for å studere i København.
Som attenåring kom Baade til Det Kongelige Danske Kunstakademi i København, der han ble elev av Christoffer Wilhelm Eckersberg. Bildet Et interiør fra Akademiets tegneklasse er et hovedverk fra denne perioden, malt omkring 1828. Fra dette året stammer også bildet Heimdal kaller gudene til kamp. I yngre år benyttet Baade seg av mytologiske og historiske motiv, men størst vekt la han på portrettmaling.
I 1829 vendte Baade tilbake til Norge, der han arbeidet som portrettmaler i Kristiania. Da faren Andreas Baade i 1831 ble utnevnt til sorenskriver i Indre Sogn fulgte Knud med familien til det nye hjemmet i Solvorn ved Lustrafjorden, og den storslåtte naturen der gjorde et så sterkt inntrykk at han forlot portrettmaleriet og isteden konsentrerte seg om landskapsmotiv. Landskapsbildene fra denne tiden i Sogn er preget av dansk naturalisme, i en nøktern, observerende stil.
Skiftet til landskapsmaleri ble også påvirket av en reise i 1834 til Trondheim og Nordland. En venn tilbød ham en fri reise til Trondheim og opphold der. I Trondheim traff han en sjøkaptein som skulle på oppmålingsoppdrag i Nordland og som gjerne ville ha med Baade som reiseselskap. Reisen ga rik næring til Baades kunstneriske fantasi.
I Sogn møtte Baade i 1835 sin berømte landsmann, professor I. C. Dahl. Da Dahl fikk se Baades arbeid, rådde han ham til å flytte til Dresden for å studere. Baade fulgte rådet, og i Dresden var han Dahls elev i to perioder, den første mellom 1836 og 1839. Han gikk aktivt inn for å tilegne seg Dahls formspråk. Bildene fra Dresden er ikke lenger bare nøktert observerende, men er ofte dramatiske stermningsbilder, der himmel og skyer i vekslende lysforhold spiller en vesentlig rolle.
I Dresden møtte Baade i 1837 for første gang maleren Caspar David Friedrich, og denne skulle bli en viktig inspirator. Bildet Innløpet til Nærøydalen fra 1837 viser påvirkning fra både Dahl og Friedrich.
I 1837 ble Baade rammet av en øyensykdom som tvang ham til å flytte tilbake til Sogn. I flere år der var han uvirksom som maler, men i 1843 fikk Baade tillatelse av generalkirurg Johan Fritzner Heiberg til igjen å bruke øynene aktivt. Med et reisestipend fra den norske regjeringen reiste han samme høst tilbake til Dresden, der han i perioden 1843–45 igjen var Dahls elev.
I 1845 dro Baade til München, etter råd fra I. C. Dahl, og han bosatte seg der fram til sin død i 1879. Det han hadde lært ble blandet med inntrykk fra tysk sen-romantikk. I München slo talentet han raskt igjennom, og han kunne leve godt som en respektert maler. Han ble innkjøpt av Kunstforeningen i München og også av prinseregenten Luitpold av Bayern. Videre ble arbeidene hans solgt over hele Tyskland, i Sveits, Nederland, Belgia og England. Baade var kanskje mer kjent i utlandet enn han var hjemme i Norge.
Bilder fra den første tiden i München er preget av en viss uinspirert rutine, men gradvis utviklet han sin spesialitet: måneskinnsbilder fra den norske kyst. Disse bildene, i en effektfull koloritt, vakte oppmerksomhet innflytelsesrike og toneangivende kunstkretser, og den kunstelskende kong Ludwig I av Bayern støttet ham med bestillinger. Kongen lot også en byste av Baade bli satt opp i Neue Pinakothek i München. Ved en kunstutstilling i Genève i 1861 fikk Baade førstepris.
Baade skildrer i sine måneskinnsbilder som oftest den ville, sønderrevne klippekysten med stormende hav og drivende skyer, der månelyset bryter igjennom. Han tilhører den romantiske skolen og holdt fast på denne retningen, selv om en mer realistisk stil gradvis vant mer innpass i malerkunsten.
Baade var flere ganger på reise til hjemlandet, siste gang i 1870. Han døde i 1879 i München og er gravlagt der. Henrik Ibsen var tilstede i begravelsen.
Maleren Lars Hertervig var inspirert av Baade og øvde seg ved å kopiere flere av bildene hans.
Baade er representert med 52 malerier i Nasjonalgalleriet, blant andre figurkomposisjonen Fra Kunstakademiet i København (1827), kystmotivet “Fortuna” (1870) og Måneskinn på den norske kyst (1876). Dessuten eier muséet mange akvareller og tegninger av Baade.
Arbeider av Baade finnes også i Neue Pinakothek i München, Nasjonalmuséet i Stockholm, Kunsthalle Kiel og i grafiske samlinger i Dresden og München.
Nordnorsk Kunstmuseum i Tromsø viste 23. juni - 30. september 2012 utstillingen Måneskinnsmaleren: Knud Baade (1808-1879), som den første brede presentasjonen av Knud Baades kunstnerskap i Norge. I forbindelse med utstillingen ble boken Måneskinnsmaleren: Knud Baade (1808-1879) utgitt på Orkana Forlag, forfattet av direktør ved Nordnorsk Kunstmuseum Knut Ljøgodt. I Nordnorsk Kunstmuseums samling inngår maleriene Fuglefjeld, Hestmandø (1844) og Alpelandskap (1853).
Også i MUST er Baade representert i den faste samling og på 150-årsjubileumsutstillingen 2015.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
.jpg)
