Knesetting

Knesetting (norrønt knésetja) betyr aksept av noe som dermed gjøres til en regel; etter den norrøne skikken der adopsjon ble stadfestet ved å ta barnet på fanget,^[1] slik som kong Adalstein av England tok Harald Hårfagres sønn Håkon Adalsteinsfostre på fanget som tegn på at han ville oppfostre gutten.^[2]

Hauk har med seg Harald Hårfagres yngste sønn Håkon til England, for at han skal oppforstres av kong Adalstein.

En parallell inngikk i skikkene rundt festemål og bryllup i norrøn tid, der bruden satte seg på brudgommens fang eller knær for å vise sin aksept av ekteskapet.^[3]

I Iliaden sier den barnløse vognkjøreren Fønix til helten Akhilles: «Du ville verken spise hjemme eller ute før jeg først satte deg på knærne mine.»^[4]

Det er alminnelig antatt at det engelske ordet genuin («ekte») er avledet av gene («føde», «sette til verden»), men det er også foreslått (av den franske språkforskeren Antoine Meillet) en sammenheng mellom genuin og genū («kne»).^[5]

Referanser

1. «knesette», naob.no
2. Store norske leksikon (2005-07): «knesette» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 31. oktober 2024 fra
3. «Eherecht» i Hoops og Beck: Reallexikon der germanischen Altertumskunde, bind 6, Walter de Gruyter, 1986, ISBN 978-3-11-010468-4 (s. 496)
4. Homer: Iliaden, bok 9
5. «genuine», etymonline

Se også

• Åsatrufellesskapet Bifrost

Litteratur

• Steinsland, Gro. Norrøn Religion. Myter, riter, samfunn. Pax Forlag, Oslo. 2005, side 328ff.

Autoritetsdata