dansk politiker From Wikipedia, the free encyclopedia
Klaus Espen Berntsen (født 12. juni 1844 i Eskilstrup, død 27. mars 1927 i København) var en dansk politiker (V) og høyskolelærer. Han var konseilspræsident (statsminister) i regjeringen Klaus Berntsen fra 1910 til 1913.[3]
 | Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
| Klaus Berntsen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. juni 1844[1] Eskilstrup[1] | ||
| Død | 27. mars 1927[1] (82 år) København[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, selvbiograf, lærer | ||
| Embete |
| ||
| Barn | Aage Berntsen[1] Anny Christiane Millior Berntsen[2] Oluf Berntsen | ||
| Parti | Venstre | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Klaus Berntsen ble født i Eskilstrup på Midtfyn i et gårdshjem, hans foreldre var Espen Berntsen og Christiane f. Christensen. Hans første skolegang var i den lille rødmalte skolen ved siden av kirken i Søllinge. Skolen er museum i dag. Hjemmet var grundtvigsk preget, og under påvirkning av Christen Kold stiftet han en friskole, og senere ble han høyskoleforstander i Særslev ved Bogense. Han var sterkt politisk interessert, og med sine gode talegaver og slagferdighet var han medvirkende til å få den fynske bondestand til å slutte seg til Venstre som på den tiden ennå var et ungt parti. Han var på samme måte med på å stifte dagbladet Fyns Tidende, og han var særdeles aktiv i kommunalpolitikken.
I 1873 kom han inn i Folketinget for Bogensekredsen. Han trakk seg i 1884. I 1886 ble han igjen valgt, denne gangen i Assenskredsen, som han representerte i de følgende 40 år, inntil 1926. Han er således den danske politikeren som har sittet lengst i Folketinget, i alt 51 år. Politisk hørte han alltid til Venstres moderate fløy, og han var således med i forliket med Højre i 1894. Som følge av tilknytningen til det Moderate Venstre oppnådde han først i 1908 en ministerpost i Niels Neergaards ministerium, hvor han ble innenriksminister.
I 1910 ble han selv regjeringssjef samt forsvarsminister og satt på disse postene inntil 1913 da han måtte avgi makten til den radikale Zahle
Hans mest betydningsfulle innsats må nok sies å være arbeidet med den nye grunnloven, som han la frem den 23. oktober 1912. Den ble vedtatt i 1915. Hovedsaken for Berntsen var at den privilegerte valgrett til Landstinget ble opphevet.
Fra 1920 til 1922 var han forsvarsminister i Neergaards andre regjering. Fra 1922 til 1924 minister uten portefølje (i samtiden kalt "erfaringsminister") i Neergaards tredje regjering.
Berntsen ble ridder av Dannebrog i 1892 og fikk Dannebrogordenens hederstegn i 1907. Han fikk kommandørkorset av 1. grad i 1911. Få dager før folketingsvalget, i september 1920, fikk han storkorset av Dannebrogordenen.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
