Remove ads
Kjærlighetsroman[a] er en litterær sjanger utviklet i den vestlige kulturen. Som tradisjonell sjanger er den litterære tradisjonen som fokuserer på det idealiserte forholdet og romantisk kjærlighet mellom to mennesker i den enkle formelen «gutt møter jente» eller «jente møter gutt», eller i moderne tid også kjærligheten mellom to av samme kjønn. Som sjanger har den vanligvis følelsesmessig tilfredsstillende og optimistisk slutt. Forløpere til sjangeren er blant annet forfattere av litterær skjønnlitteratur, som Samuel Richardson, Jane Austen og Charlotte Brontë.
Typisk for sjangeren er spennende intriger – ofte i historiske omgivelser – med kjærlighet som utfordres, samt en lykkelig slutt på historien. Det er flere undersjangre, blant annet historisk, fabelprosa, LHBT, og erotisk romantikk (som med E.L. James med Fifty Shades). Alle har det til felles at kjærlighetsrealsjonen er drivkraften, og at de ender lykkelig eller optimistisk. Selv om kvinner er hovedleserne av kjærlighetsromaner, liker et økende antall menn dem også. Den amerikanske interesseorganisasjonen for forfattere av kjærlighetsromaner, The Romance Writers of America (RWA), siterer at 16 % av mennene leser romanske romaner.[1]
Kjærlighetsroman eller begrepet «romantikk» brukes også på romaner definert av Walter Scott som «en fiktiv fortelling i prosa eller vers; hvis interesse kommer til fantastiske og uvanlige hendelser».[2] Relatert til denne typen kjærlighetsroman er verk som «involverer en mystisk, eventyrlig eller åndelig historielinje der fokuset er på et oppdrag som involverer tapperhet og sterke verdier, ikke alltid en kjærlighetsinteresse».[3] Disse fortellingene har ofte, men ikke utelukkende, form av den historiske romanen. Samtidig ble Scotts romaner ofte beskrevet som historiske romanser,[4] og den kanadiske litteraturkritikeren Northrop Frye mente at «det generelle prinsippet i de fleste ’historiske romaner’ er kjærligheten».[5]
Det sterke og omfattende salget av kjærlighetsromaner[6] innebærer at de er det største segmentet av det globale bokmarkedet.[7] Sjangeren blomstret på 1980-tallet, med tillegg av mange forskjellige kategorier av romantikk og hvor Margit Sandemo solgte mye i Norge og Sverige, hvor hennes bøker har solgt opptil 40 millioner eksemplarer og hvor Sagaen om Isfolket står for rundt 25 millioner.[8][9] Populære forfattere har også senere begynte å skyve grensene for både sjangeren og handlingsgangen, i tillegg til å skape mer moderne romanfigurer.
«Kvinner vil plukke opp en kjærlighetsroman og vite hva de kan forvente, og denne forkunnskapen til leseren er veldig viktig. Når helten og heltinnen møtes og blir forelsket, vet de kanskje ikke at de er forelsket, men leseren gjør det. Da vil en konflikt trekke dem fra hverandre, men du vet at de til slutt vil være sammen igjen, og helst gift eller planlegger å være innen side 192.»
- — Joan Schulhafer fra Pocket Books, 1982[10]
Remove ads
- Tristan og Isolde (1160)
- Fornuft og følelser av Jane Austen (1811)
- Stolthet og fordom av Jane Austen (1813)
- Victoria av Knut Hamsun (1898)
- Og solen går sin gang av Ernest Hemingway (1926)
- Farvel til våpnene av Ernest Hemingway (1929)
- Tre kamerater av Erich Maria Remarque (1937)
Type nummerering
Remove ads
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
Remove ads