Konsilet i Khalkedon var et økumenisk konsil som ble avholdt fra 8. oktober til 1. november 451 i byen Khalkedon i Bithynia.[1] Det er det fjerde av de syv universelt anerkjente økumeniske konsiler, og regnes dermed av den katolske og den østlige ortodokse kirke som ufeilbarlig i sine dogmatiske definisjoner.
| Konsilet i Khalkedon | |||
|---|---|---|---|
| Fjerde økumeniske konsil | |||
| Dato | 8. okt.–1. nov. 451 | ||
| Sted | Khalkedon, Bithynia | ||
| Anerkjent av | Den katolske kirke, Den ortodokse kirke | ||
| Innkalt av | Keiser Markian | ||
| Ledet av | Paschanius (pavelig legat) | ||
| Tilstedeværende | 500 personer | ||
| Temaer | eutykiansk monofysittisme, Jesu guddommelige og menneskelige natur | ||
| Dokumenter | Den kalkedonske trosbekjennelse, fordømmelser av Eutykes and Dioskuros | ||
| Forrige konsil | Konsilet i Efesos | ||
| Neste konsil | Andre konsil i Konstantinopel | ||
Hovedtemaet var dem eutykianske monofysittisme. Diskusjonene munnet ut i den kalkedonske trosbekjennelse, som presiserer Jesu guddommelige og menneskelige natur i større detalj enn den nikenske trosbekjennelse. De fremste talsmenn for monofysittisme ble fordømt (anathemisert) av konsilet.
Konsilet i Khalkedon markerer et veiskille i den ortodokse tradisjon. De orientalske ortodokse kirker aksepterer ikke konsilet som autoritativt, da de anerkjente monofysittismen. Den østlige ortodokse kirke, som den gang utgjorde del av samme kirke som den katolske, fordømmer monofysittismen som kjettersk. Flere ortodokse kirkehistorikere har forstått konsilet som en maktstrid av kirken i Roma for å skaffe seg særskilt patriarkalsk status over andre kirker, og de ortodokse kirkene har sett på dette som en nøkkelfaktor som bidro til det store skisma i 1054.
Bakgrunn
Konsilet i Khalkedon ble samlet av den østromerske keiser Markianus med motvillig godkjennelse av pave Leo I for å sette til side andre konsil i Efesos i 449 som pave Leo avviste som Latrocinium[2] eller «røverkonsilet». Konsilet i Khalkedon utstedte den kalkedonske trosbekjennelse, som benektet oppfattelsen av en enkel natur i Kristus, og erklærte at han hadde to naturer i én person og hypostase, sistnevnte var et teologisk begrep som særlig brukes for å beskrive de tre bestanddelene i Treenigheten, det vil si Faderen, Sønnen og Den hellige ånd. Det heter at Treenigheten er «tre personer i ett vesen», og at man tror på «Én Gud i tre personer». Det insisterte også på fullstendigheten i Jesu to naturer: både guddommelig og menneskelig.[3] Konsilet utstedte også 27 disiplinære kanoniske lover som regulerte administrasjonen av kirken og dens autoritet. I en ytterligere bestemmelse, senere kjent som kanon 28, erklærte biskopene at biskopen av Konstantinopel («Nye Roma») hadde en patriarkalsk status på andre plass etter biskopen av Roma.[4][5][6]
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
