Historisk stat From Wikipedia, the free encyclopedia
Kievriket (også kjent som Kyiv-Rus, Kiev-Russland[1] eller Rus’; ukrainsk: Київська Русь – Kyjivs’ka Rus’; russisk: Киевская Русь – Kijevskaja Rus’, kirkeslavisk: Кыѥвьска Рѹсь – Kyjev’ska Rus’) var en stat som eksisterte fra ca. 880 til midten på 1100-tallet. Rikets tyngdepunkt lå i Dneprdalen som er i dagens Ukraina, riket omfattet også dagens Belarus og store deler av Russland. Riket var den første slaviske statsdannelsen. Sentralt i dannelsen av riket var nordiske varjager, spesielt Oleg av Novgorod.
| Kievriket | |||
|---|---|---|---|
| Київська Русь, Киевская Русь | |||
 Kievriket på 1000-tallet | |||
| Grunnlagt | 882 (Julian) | ||
| Opphørt | 1240 (Julian) | ||
| Hovedstad | Novgorod (879–882) Kiev (Kyiv) (882–1240) | ||
| Areal | 1 330 000 km² | ||
| Befolkning | 5 400 000 (1000) | ||
| Bef.tetthet | 4,06 innb./km² | ||
| Styreform | monarki | ||
Novgorod er den eldste slaviske byen som er registrert i Russland. Byen er først nevnt i 859, og da var den allerede en viktig stasjon på væringenes (skandinavenes) handelsrute mellom Baltikum og Bysants. Ifølge den norrøne mytologien skal Holmgard ha eksistert betraktelig mye tidligere, men det er vanskelig å skille myter fra historiske fakta. Senere nevnes Holmgard kun som en festning inne i byen Rjurikovo Gorodisjtsje, oppkalt etter den norrøne herskeren Rurik (ca. 830–879), som ble invitert til byen for å skape ro og orden, og som gjorde den til sin hovedstad.[3]
Arkeologiske funn antyder at Gorodisjtsje, som var knjazens (fyrstens) residens, kan dateres til midt på 800-tallet, mens selve byen dateres til slutten av århundret. På midten av 900-tallet var Novgorod en fullt utviklet middelalderby og et politisk sentrum. Rurikdynastiet regjerte over Rus i mer enn 750 år.[4] Rurikidenes personlige symboler og symbolet til fyrsten Volodymyr den store er i dag Ukrainas riksvåpen. I Norge er han kjent som Valdemar Svjatoslavs sønn.[5]
I 882 inntok Ruriks etterfølger, Oleg av Novgorod (Helge), Kiev og grunnla Kievriket. Han valgte Kiev til sin hovedstad, noe som gjorde Novgorod til den nest viktigste byen i riket, men den beholdt sin posisjon som sentrum for utenlandshandel. Ifølge tradisjonen ble den eldste sønnen og arvingen til den regjerende fyrsten i Kyiv sendt til Novgorod som barn. I norrøn litteratur ble Novogorod kalt Holmgard og omtalt som hovedstad i Gardarike.[6] Fire norske konger – Olav Tryggvason, Olav Haraldsson, Magnus Olavsson og Harald Hardråde, søkte tilflukt i Gardarike. Ifølge sagaene kom en niårig gutt til Øst-Europa i 970-årene. Den senere kong Olav Tryggvason vokste opp der de neste ni årene og tjente kong Volodymyr[7]. Olav fikk høy stilling i Valdemrs hær.[5] Tidlig på 900-tallet sendte Novgorod felttog mot Konstantinopel (norrønt: «Miklagard») for å sikre handelen med Bysants.[8] Dette resulterte i en integrering av østslaviske stammer i det russiske Kievriket.
Av alle sine fyrster, satte novgoroderne minnet om Jaroslav den vise (ca. 978–1054) høyest. Han utstedte de første skrevne lovene (senere inkludert i Russkaja pravda) og finansierte byggingen av den mektige St. Sofia-katedralen (1045), som fremdeles står. Nye forskning av graffiti på murene av katedralene viser at det fyrst Volodymyr som startet å bygget opp St Sofia Katedralen i 1011[9]. Som takk for hjelpen til å beseire sin eldre bror og beholde tronen, tildelte Jaroslav byen Novgorod flere privilegier. Til gjengjeld oppkalte novgoroderne byens torg etter Jaroslav. Innføringen av kristendommen på slutten av 900-tallet gjorde Novgorod til et mektig kirkelig senter. Anstrengelsen til biskopene i Novgorod for å spre og markedsføre den ortodokse troen bar frukter på midten av 1100-tallet, da embetet ble oppjustert til erkebiskops rang, og dermed ble bispestolen i Novgorod den mektigste i den russisk-ortodokse kirke.
Novgorod (Holmgard) spiller også interessante biroller i norsk historie. Én ting er at kong Olav Tryggvason tilbragte deler av sin barndom her, hos den hedenske fyrst Vladimir. Men langt viktigere er helgenkongen Olav Haraldssons opphold her.
Da kong Knut den mektige dro til Norge for å befeste sitt grep over landet, måtte Olav Haraldson flykte unna. Etter en kort tid i Sverige slo han seg ned i Holmgard i Gardarike, hvor han ble vel mottatt av storfyrst Jaroslav og hans fyrstinne Ingegerd av Sverige, som Olav i sin tid skulle hatt til ekte.[10]
På 1200-tallet gikk staten i oppløsning blant annet på grunn av Mongolinvasjonen og minsket handel etter plyndringen av Konstantinopel under det fjerde korstog. Kievriket ble etterfulgt av flere småstater, blant annet Vladimir-Suzdal, Galitsj-Volynia og Republikken Novgorod.
Det finnes mange ukjent fakta om vikingene i Kyivriket. Jaroslav heter Jarisleif i skandinaviske sagaer. Under hans regjering på midten av 1000-tallet ble Kievriket en betydningsfull europeisk stat. [11] Yaroslav var den siste kyivske fyrsten som rerkrutterte væringer i stor stil til hæren. Det var under hans styre relasjoner mellom Kievriket og Norge var på det næreste og slektskapsforhold ble utbygget. [5] Den tyske kronikeren Adam av Bremen kalte Kiev "den fineste perle"[12]. Dronning Ingegerd var også viktig figur i middelalder. Hun var født i Sigtuna, Sverige. Ingegerd skulle gifte seg med Olav den Hellige. Det finnes sten i sagene beskrev at begge hadde møtet i Kyiv [13] Sagaen om Eymund hevder at Olav hadde "et hemmelig kjærlighetsforhold" til sin eksforlovede, den svenske prinsessen Ingegerd.
Kievriket hadde forbindelser med mange europeiske stater. Dattera til Yaroslav den kloke Anne og Anastasia, ble dronninger i henholdsvis Frankrike og Ungarn.
Kyiv var tilfluktsted for Olav den hellige. De flyktet sammen med Harald Hardråde og Magnus. År senere etter slaget på Stiklestad så flyttet Harald Hardråde til Yaroslav I av Kiev.[5] Ruten gjennom Kiev fra Skandinavia til Konstantinopol var svært viktig. Harald dro nedover Dnipro til Bysants. Etter en rekke felttog ble han leder for keiserens Væringgarde. Etter tjente gode penger og dro rik og berømt tilbake til Kyiv. Harald Hardråde, giftet seg med Ellisiv av Kyiv[14] i St Sofia Katedralen og de dro senere sammen til Oslo. Karoline Kjesrud i bøken "Dronningen i vikingtid og middelalder" [15] sier at i sagaene kalles hun for Ellisiv dronning av Norge "en Ellisif drόtning fόr með honum og dœtr hennar, Mária ok Ingigerðr. De fikk to barn sammen Maria og Ingegerd.
I Molde region i Norge var funnet mynten av storfyrst Jaroslav den vise (1019-1055) som er nå tilgjengelig på Historisk museum. Innskrift: «Jaroslavs sølv» og «Amen». Med hans motivsymbol: Treforken (tryzub).[16]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
