Keltisk knute (irsk: snaidhm Cheilteach; walisisk: cwlwm Celtaidd; kornisk: kolm Keltek; skotsk-gælisk: snaidhm Ceilteach ) er en rekke knuter og stiliserte grafiske representasjoner av knuter (ofte «endeløse knuter») som brukes til dekorasjon, brukt mye i den keltisk stilen til insulær kunst. Disse knutene er mest kjent for sin tilpasning for bruk i ornamentering av kristne monumenter, som keltiske kors, og manuskripter, som Lichfieldevangeliene, Kellsboken og Lindisfarne-evangeliene. De fleste er endeløse eller evige knuter,[1] og mange er varianter av kurvvevknuter.[2]
Historie
Bruken av sammenflettete mønstre hadde sin opprinnelse i det sene Romerriket.[3] Knutemønstre dukket først opp i det tredje og fjerde århundre e.Kr. og kan sees i romerske gulvmosaikker fra den tiden.[4] Interessante utviklinger i den kunstneriske bruken av sammenflettede knutemønstre finnes i bysantinsk arkitektur, tekstiler og illuminerte manuskripter,[5] koptisk kunst,[6] keltisk kunst, islamsk kunst,[7] og europeisk arkitektur og illuminerte manuskripter.
Spiraler, trinnmønstre og nøkkelmønstre er dominerende motiver i keltisk kunst før den kristne innflytelsen, som i Irland begynte i tiden rundt 450. Disse utformingene fant veien inn i tidlige kristne manuskripter og kunstverk med tillegg av skildringer fra livet, som dyr, planter og til og med mennesker. I begynnelsen var mønstrene intrikate sammenvevde snorer eller fletter, som også finnes i andre områder av Europa, som Italia, på 600-tallet. Et fragment av en evangeliebok (Durham Cathedral Library, A. II. 10.), nå i biblioteket til Durhamkatedralen og som ble opprettet i nordlige England på 700-tallet, inneholder et av eldste eksempler på ekte knuteutforming på keltisk vis.[8][9]
Den stilen som er oftest assosiert med de keltiske landene, men den ble også praktisert mye i England og ble siden eksportert til det europeiske fastlandet av munker og misjonærer fra irske og northumbriske klostre. Den britiske arkeologen og kunsthistorikeren John Romilly Allen (1847–1907)[10] har identifisert «åtte elementære knuter som danner grunnlaget for nesten alle sammenflettede mønstre i keltisk dekorativ kunst».[11][12]
Keltiske knuter som enkel utforming av tatovering ble populær i USA særlig på 1970- og 1980-tallet.[13]
Bilder
En liten del av romersk flisegulv og mosaikk, 325 e.Kr. Woodchester, Gloucestershire, England
Romansk kors på toppen av St. Susannas kirke, Santiago de Compostela
Design inspirert av illustrasjonen i Lindisfarne-evangeliene
En grunnleggende form for et keltisk knutekors
Ornamental versjon av keltisk kors med dekorativt knute- og flettverk
Kvasi-keltisk kors formet av en stor symmetrisk knute med en sirkel flettet gjennom midten
Referanser
Se også
Eksterne lenker
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
