Taksogrupperingen av karsporetplantene er nedenfor gjengitt med basis i internasjonal taksonomi -The Angiosperm Phylogeny Group og APG II-systemet fra 2003 med 83 ordener og 461 familier av karplanter), samt nyere molekylær forskning på bregner basert på (Smith et al,2006)[1] – og det nyeste nordiske standardverket, Den nya nordiska floran 2003 (på norsk: Gyldendals store nordiske flora 2007).[2] med 5 klasser og 155 familier i Norden.
Hovednavn som er satt i kursiv angir ordener eller familier som utelukkende vokser utenfor Norden og som i 2007 ikke inngår i de 155 familiene i det nordiske standardverket.
Navnet karsporeplanter (pteridofytter) er en samlebetegnelse for karplanter (trakeofytter) som formerer seg med sporer, men kråkefotplantene (lykofyttene) skilte allerede i silur lag med den grenen som ga opphav til dagens eufyllofytter, det vil si frøplantene (spermatofyttene/lignofyttene) og bregnene. Sistnevnte inkluderer foruten egentlige bregner (Polypodiidae) også marattioidbregner (Marattiaceae), sneller (Equisetum), ormetunger (Ophioglossaceae) og piskebregner (Psilotaceae). I tillegg kommer enkelte utdødde grupper.
Legg merke til at de karsporeplantene som nedenfor er merket med «(Usikker taksonomi)», har vært foreslått plassert i en egen klasse gjennom nyere DNA-forskning.[3]
Smith, A. R., K. M. Pryer, E. Schuettpelz, P. Korall, H. Schneider & P. G. Wolf. 2006: A classification for extant ferns. Tidsskriftet Taxon 55(3):705–731. online tilgjengelig versjonArkivert 26. februar 2008 hos Wayback Machine.