Spore (formering)

Sporer er oftest mikroskopiske formeringsenheter hos visse organismer. Sporer kan gi opphav til en ny organisme uten at to celler har smeltet sammen.

Sporer av blek åkersopp (Agrocybe pediades) - 1000 x forstørret

Sporer finner man hos bakterier, sopper og hos grønne karsporeplanter (bregner, sneller, kråkefotplanter m.fl). Planter som formerer seg ved bruk av sporer har generasjonsveksling. Disse skiller seg vanligvis tydelig fra frøplanter, som formerer seg ved hjelp av frøspredning og pollinering.

De plantene som har formering ved hjelp av sporer, teller blant annet moser og karsporeplanter. Hos kråkefotplanter sitter sporene i sporehus (sporangia) enkeltvis i bladhjørnene inne ved stilken. Hos sneller sitter de samlet i skjell, og hos bregneplanter sitter sporene langs eller på undersiden av bladene. På bregner samler sporene seg i små klumper eller sporehushoper (sori), som kan være dekket av et tynt slør (indusium).

Alle de nordiske karsporeplantene er flerårige, og formerer seg ved veksling mellom to generasjoner (individstadier) – den haploide gametofytten og den diploide sporofytten. Det er sporofytten (eller «planten», eksempelvis bregnen) som produserer nye sporer, som igjen har som oppgave å produsere mellomgenerasjonen – gametofytten. Den har bare et enkelt sett av kromosomer, mens sporofytten har dobbelt sett.

Se også

• Sporeavtrykk
• Endosporer

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.