Karl Philipp Moritz
From Wikipedia, the free encyclopedia
From Wikipedia, the free encyclopedia
Karl Philipp Moritz (født 15. september 1756 i Hameln, død 26. juni 1793 i Berlin) var en tysk forfatter. Han var professor i estetikk og arkeologi i Berlin.
Moritz stod i nær forbindelse med den tyske opplysningsbevegelsen (Moses Mendelssohn i Berlin). I Italia sluttet han nært vennskap med Goethe under dennes reise dit 1786–88. Moritz' interesse for psykologi kommer til uttrykk i den første tyske, psykologiske roman Anton Reiser (4 bd., 1785–90, norsk oversettelse 2008[7]), som er både en skånselsløs selvbiografi og et sosialhistorisk dokument. Romanen regnes som et av de viktigste, tidlige eksempler på den tyske dannelsesromanen (tysk: Bildungsroman). Moritz skrev også to romaner om den fiktive predikanten Andreas Hartknopf. Den forbinder en satirisk behandlet martyrbiografi med diskusjoner om pedagogiske, antropologiske og estetiske temaer.
Moritz' estetikk, slik den er utformet blant annet i Über die bildende Nachahmung des Schönen (1788), kretser i stor utstrekning rundt prinsippet om kunstens autonomi, og foregriper på visse punkter Kants Kritik der Urteilskraft (1790). Werke (2 bd.) ble utgitt 1997.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
.jpg)
