From Wikipedia, the free encyclopedia
Karin Michaëlis (født Katharina Marie Bech Brøndum 20. mars 1872 i Randers, død 11. januar 1950 i København) var en dansk forfatter og kulturpersonlighet.
| Karin Michaëlis | |||
|---|---|---|---|
 Karin Michaëlis, ca 1931 | |||
| Født | Katharina Marie Bech Brøndum 20. mars 1872[1][2][3][4]  Randers[5][6][7] | ||
| Død | 11. jan. 1950[1][2][3][4] (77 år) København[8][7] | ||
| Beskjeftigelse | Romanforfatter, barnebokforfatter, selvbiograf, journalist,[9] skribent[9] | ||
| Ektefelle | Sophus Michaëlis (1895–1911) | ||
| Søsken | Alma Dahlerup | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Gravlagt | Thurø Church | ||
| Språk | Dansk[10][11] | ||
| Utmerkelser | Tagea Brandts Rejselegat (1927) Ehrenzeichen für Verdienste um die Republik Österreich Den hvite løves orden | ||
| IMDb | IMDb | ||
| Signatur | |||
 | |||
Karin Michaëlis var datter av telegrafist Jacob Anthonius Brøndum (1837–1921) og kransebinder Nielsine Petrine Bech (1839–1932). Moren bidro til familiens beskjedne økonomi som kransebinder.[trenger referanse] Især bestemoren og en eldre tante fikk stor betydning for Karins utvikling i unge år. I Pigen med Glasskaarene (første bind av hovedverket Træet på Godt og Ondt skrevet i perioden 1924–30) har hun skildret oppvekstmiljøet. I skolen ble Karin ertet fordi hun var liten, keitet og skjeløyd.[trenger referanse]
Som ganske ung hadde Karin Michaëlis i et par år en stilling som privatlærer, først på Læsø, så på en herregård nord for Randers. Senere flyttet hun til København for å utdanne seg til spillelærer hos en kjent pianist. Hos noen venner møtte hun Sophus Michaëlis, som var fem år eldre enn henne. Han var forfatter og magister i fransk, tysk og latin. De forelsket seg og ble gift i 1895. Ekteskapet ble oppløst i 1911.[trenger referanse]
I 1912 ble hun gift for andre gang med den norskamerikanske akademikeren Charles Stangeland, som hun traff på en båtreise mellom USA og København. Ekteskapet var en fiasko allerede fra begynnelsen av, noe som for en stor del skyldtes at Stangelands sykelige sjalusi. Likevel ble ekteskapet først oppløst i 1930. Begge ekteskap var barnløse.[trenger referanse]
Problemene i hennes andre ekteskap gjorde at hun opprettholdt kontakten med sin første ektemann, som også begynte å ferie nær henne på Svendborg. I 1908 bygde de huset «Torelore» på Thurø, hvor de tilbrakte somrene sammen frem til skilsmissen. Deretter benyttet Karin Michaëlis huset som helårsbolig, hvor hun i årene frem til 2. verdenskrig ga husly til en lang rekke tyske emigranter på flukt fra nazismen.
Karin Michaëlis' forfatterskap var uselvstendig og skrantet i begynnelsen. Hun så på sin ektemann som et litterært forbilde og forsøkte å skrive som ham, men med heller dårlig resultat. Debuten Højt Spil fra 1898 og hennes neste par bøker ble kritisert. Forløsningen som forfatter skjedde i 1902 da Sophus reiste på en tre ukers tur til utlandet. Fraværet førte til en personlig frigjøring for Karin, som i løpet av disse tre ukene skrev en liten dagboksroman, kalt Barnet. Dette verket ble hennes gjennombrud som forfatter. Samme år kom også brevromanen Lillemor, en gotisk gyser om en barnebrud, som ender med å kaste seg i brønnen. Begge disse bøkene ble utgitt av Gyldendal.
Stilen i de to bøkene fra 1902 var helt personlig, og romanene ble først oversatt til tysk, og dernest til 10 språk til. I årene frem til den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen i 1933 var Karin Michaëlis en mye etterspurt og omdiskutert foredragsholder i de tyskspråklige delene av Europa. I et radiointervju, som Karl Bjarnhof laget med Karin Michaëlis i 1947, omtalte hun Barnet som den av romanene hennes som hun holdt mest av.
Under 1. verdenskrig stilte Karin Michaëlis seg til rådighet for pasifismen og for filantropisk arbeid i Wien. I 1930-årene hjalp hun tyskere på flukt fra Hitler og bygget trehus til dem i sin hage på Thurø. Blant andre den tyske dramatikeren Bertolt Brecht og hans kone, skuespilleren Helene Weigel ble hjulpet inn i Danmark på den måten. Michaëlis støttet den kommunistiske organisasjonen Rote Hilfe Deutschlands (RHD), som ble grunnlagt i 1924 og oppløst av Gestapo i 1936. Idealismen, foredragene og bøkene om undertrykte dyr, barn, kvinner og all verdens folkeslag ble i den danske samtid oppfattet som pinlig, men temaene ga Karin Maichaëlis' både ry og formue. Begge deler skulle snart brytes ned for henne igjen.
I løpet av 50 år skrev hun 36 romaner for voksne, ni barnebøker, to selvbiografier pluss mange andre bøker og en mengde avis- og tidsskriftsartikler. Sentrale verk er romanen Kvindehjerter. En Brevveksling fra 1910, som Karin Michaëlis skrev sammen med skuespillerinnen Betty Nansen. Samme år utkom også den kontroversielle dobbeltromanen Den farlige Alder og Elsie Lindtner (1912), som ble startskuddet for Karin Michaëlis' omfattende foredragsturneer rundt om i Europa. Et hovedtema er at kvinner er seksuelle vesner også etter overgangsalderen. Dette var et standpunkt som den gang vakte atskillig furore. Romanen ble filmatisert både i Tyskland, Danmark og USA.
I 1914 kom Glædens Skole, som handlet om en reformskole i Wien, som venninnen, den østerrikske pedagogen Eugenie Schwarzwald, var leder av. Romanen Syv søstre sad utkom i 1923. Bibi-bøkene kom i sju bind i perioden 1929–39, og ble en ny, stor internasjonal suksess. I disse ungpikeromanene møter vi stasjonsforstanderens datter Bibi, som er morløs, men av samme grunn fullstendig fri. Hun er en idealistisk «guttejente», som reiser gratis med statsbanene og kjemper uforferdet for dyrenes sak. Hjertets Vagabond kom i 1930 og Mors Øjne i 1940. De to sistnevnte romanene foregår delvis i USA. Endelig ble selvbiografiene Little Troll og Vidunderlige Verden utgitt i 1940-årene. Gjennom alle år var hun uhyre produktiv, selv på sine mange reiser, og hun skrev nærmest hver dag.
Allerede sammen med Sophus Michaëlis kom Karin til å reise vidt omkring. I 1904 nådde de helt til Egypt. Så ofte det var mulig, besøkte hun også sine mange venner i Wien. Hun foretok atskillige foredragsturneer over hele Europa og til Sovjetunionen. Hun reiste også flere ganger til USA, hvor hennes søstre bodde.
Karin Michaëlis var en ekte "europeer", og erkjente allerede fra midten av 1920-årene faresignalene knyttet til den sterkt voksende nasjonalistiske bevissthet, og protesterte høylytt gjennom skrift, tale og handling mot krig, politisk forfølgelse og undertrykking. Dette kan leses i mange debattinnlegg fra denne perioden, blant annet i Der Fall d’Annunzio fra 1925, og dessuten i den antiautoritære romanen Den grønne Ø. Roman for ungdommen, som utkom på tysk i 1933, og på dansk i 1937.
Mens Karin Michaëlis var på besøk i USA i 1939, ble hun advart mot å reise tilbake til Danmark på grunn av nazismens fremmarsj. Liksom mange andre europeere ble hun derfor politisk flyktning i USA frem til fredsslutningen, og vendte først tilbake til Danmark i 1946.
Som forfatter og foredragsholder tjente hun mange penger, men hadde likevel i blant økonomiske problemer, noe som for en del skyldtes verdenskrigene. Profilert som hun var, var hennes tilstedeværelse utelukket på de største bokmarkedene, og i tillegg gjorde oppholdet i USA sitt til for at inntektene ble minimale.
I 1946 vendte hun tilbake til Danmark. Her ble hun tildelt Kong Christian X's Frihedsmedalje for sin innsats for Danmark i USA under krigen. Hun ble også utnevnt til æresborger på Thurø og mottok stadig besøk på tross av at hun hadde pådratt seg svak helse.
Karin Michaëlis reiste i 1908 til Aulestad og møtte Bjørnstjerne Bjørnson og hans hustru, Karoline. Med fru Bjørnson innledet hun et vannskap som varte så lenge den gamle dikterhustruen levde. Karin Michaëlis tok også inn til Kristiania og besøkte Suzannah Ibsen som nå var blitt enke. Hennes beskrivelse i Die kleine Kobold av fru Ibsens liv i det lukkede hjemmet i Arbins gate 1, er av de ytterst få skildringer av henne fra de siste år hun levde.
Første del er en utpensling av pike- og kvinneundertrykkelse, som nettopp er særlig virksom, fordi kvinnene selv finner lyst i lidelsen. Den senere del er derimot en hyllest til de barnlige, frigjørende sider av kvinneligheten. Kvinnelige masochister – for eksempel den oppofrende morsskikkelse – er et sentralt motiv i de cirka 70 verkene, som utgjør det store og ujevne forfatterskapet, og det utfoldes med voksende dobbelthet. Et annet grunntema er forholdet mellom undertrykking og frigjørelse, især for kvinner og barn.
Hvor de tidlige romanene mest stiller skarpt på lidelse og ydmykelse, handler de senere i høyere grad om kontroll av og opprør mot omverdenen, men masochisten er fortsatt et grunntema. Bruken av brev og dagbøker, som gir mulighet for å fremstille en tvangsfri indre monolog, er et stilistisk middel, som Karin Michaëlis mestrede i sjelden grad.
I første halvdel av det 20. århundre var Karin Michaëlis den mest kjente blant de kvinnelige, danske forfatterne, og hadde et stort navn i Tyskland, Østerrike og Italia. Flere av hennes romaner om ulike kvinneskjebner og om parforholdets mange aspekter utkom i store opplag og på flere enn 20 språk, liksom hennes skildringer av piken Bibi hørte til de mest leste barnebøker i Europa. I dag er hun upåaktet i den brede offentlighet, men huskes og leses stadig i akademiske kretser. Hun ligger begravd på Thurø kirkegård.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
